Svensken spiller videre på subkulturer han selv har skapt.
«Bitches come and go, brah / But you know I stay» er i dag en ikonisk strofe fra 2013, takket være sangens enorme popularitet på TikTok. Linjen kommer fra Yung Leans sang «Ginseng Strip 2002», hvis drømmende og uortodokse produksjon og estetikk skulle vise seg å være fruktbar. Yung Lean og resten av hans kollektiv banet vei for flere undersjangre som dukket opp på alle hjørner av internett.
Med Stardust fortsetter Yung Lean å se mot nye horisonter ved å utforske nye lydrom. Åpningslåten «Bliss» med FKA Twigs er en hektisk indiepoplåt som like gjerne kunne vært en Grimes-hit. På «Paradise Lost» finner vi videre det uventede samarbeidet med Ant Wan med dystre gitarer lagt i loop slik de ofte er brukt i svensk gangster-rap.
På «SummerTime Blood» dukker blant Skrillex opp og resultatet er en åpenbar hyperpop-banger.
Selv om svensken fortsetter å hente mye og ny inspirasjon fra andre subkulturer, er det subkulturer som ikke hadde eksistert hvis det ikke var for Lean selv. Med alt han tar med inn på Stardust er det alltid en viktig bindeingrediens: Leans egen tilstedeværelse og signaturstil.
For fans av Lean er Stardust artistens minst spesielle og unike prosjekt, men for svensken er denne mixtapen et viktig stoppested, ja en full circle, hvor han også beveger seg mer mot emo-rappen.
