Albumanmeldelse

Brian Eno: Lux

Lux - Brian Eno

Brian Eno

Lux

Pent, men forglemmelig fra sjangerdefinerende visjonær.

Brian Eno er en musikalsk visjonær. Først med Roxy Music, deretter som soloartist. Mot slutten av 1970-tallet gikk han i front for sjangeren som lot musikken bli rent atmosfærisk, i stedet for å bli et fokuspunkt: Ambient. Det finnes kvaliteter i dette albumet som synes å være tidløse og unike for Eno, all den tid ambient-sjangeren har gått videre og inspirert andre sjangre. Eno serverer dronete strykere, stillestående synthlyder og pianomelodier som går så sakte at de nesten ikke kan oppfattes. Der hans tidligste ambient-albumer alle kunne skilte med konsepter og karakteristikker, er det litt vanskelig å få tak på ideen bak «Lux». Det er ikke nødvendigvis synd eller ødeleggende, for som bakgrunnsmusikk er dette ypperlig. Kanskje bli det feil å etterlyse nyskaping hos en mann som på mange måter oppfant en sjanger, men det er ikke urettferdig å kreve at det må finnes momenter som lugger og stimulerer lyttegleden. «Lux» er fornøyelig nok mens den står på – men blir fort glemt.


Opprett din profil


    Allerede GAFFA+ medlem

    ANNONCE