Ubegripelig vakkert, men middelmådig formidlet

Susanne Sundfør
Vigeland, Piknik I Parken
Konsert | 15.06.2018

Susanne Sundførs opptreden fungerte ikke så bra under forholdene.

Kjære leser, ta forbehold om at gårsdagens konsert var første gang jeg hørte Susanne Sundfør live. Er det merkelig at en såkalt musikkskribent ikke har sett en av våre mest kjente artister på en scene? Ja, kanskje. Men jeg har heller aldri sett Kaizers, jeg bare lyver til venner når de spør.

Sånn. Nå er det ute av veien.

LES OGSÅ: Anmeldelse av Phoenix på Bergenfest.

Til tross for dette så gjør dette at jeg ikke har noe annet å sammenligne med enn hvordan Susanne Sundfør formidler på album. Og på album er hun altså godt mulig Norges aller beste vokalist. Ja, det syns jeg faktisk. En umåtelig dyktig produsent og kreativ sjel. Med Music For People In Trouble lengst framme i hjernebarken og absurde høye forventninger fra folk rundt meg løp jeg fra forrige konsert til en fullsatt plen foran Vigeland-scenen.

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er litt skuffet.

Ønsker ikke å være i fokus

Om det var forventninger til hvordan settet skulle være eller ei, det er ikke helt klart, men det var dramaturgien til Susanne og band som ikke fungerte.

Det var så vanskelig å skjønne hva hun ville.

For det første så var hele bandet kledd i gotiske mørker kutter ala «Rosens Navn» av Umberto Eco. Sidedamen forteller at Susanne gjør det for at hun ikke skal være i fokus, hun skal bare være en del av bandet. Ja, litt som for eksempel PJ Harvey, en artist jeg ofte tenker på samtidig som Sundfør.

Det er en god tanke og innstilling, men Susanne er også en popstjerne. Den gotiske stilen var ikke synonymt med låtkategorien. Mer enn noe annet tror jeg det skapte forvirring for øyet som så og øret som hørte.

LES OGSÅ: Raser mot tilbud om operasjonssponsing.

Tidlig er det The Sound Of War som imponerer musikalsk. Den har blitt tilpasset en stor scene og drønnene og lysene gjør det hele til en mektig affære. Vi får låter fra Ten Love Songs og The Brothel. Bandet er utrolig dyktige. Spesielt trommeslager og korister fortjener å trekkes fram.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Susanne Sundfør på scenen i går. FOTO: Stian S. Møller / GAFFA

Men det er dramaturgien, hvordan hele er lagt opp som bare ikke fungerte på denne scenen denne kvelden. Fra det teatralske og visuelle til vekslingen mellom de rolige partiene hvor det er Susanne, gitaren og pianoet til det plutselig er massive poplåter.

Det låter ikke så godt planlagt som det kanskje var.

LES OGSÅ: The Smashing Pumpkins til Europa.

Når Susanne bokstavelig talt kaster kappen og stiller seg foran på scenen som en mer stereotypisk popstjerne for å framføre Delirious virker det som et ørlite nødskrik. Folk i publikum har begynt å trippe utålmodige og en del folk har allerede begynt valfarten mot toalettet og utgangen.

«Men du skulle hørt henne i Konserthuset»

Denne setningen hører jeg på veien ut fra flere av de oppmøtte. Og jeg begynner å lure på om jeg kanskje skulle ha gjort det. I Oslo Konserthus var det mer ordnede forhold. En større korrelasjon mellom det visuelle og det musikalske. Ja, dette blir jeg fortalt.

LES OGSÅ: Gjenforente Madrugada annonserer konserter.

En av våre største artister klarte ikke formidle det slik jeg hadde håpet på fredag kveld. Stemmen hennes var fortsatt så sterk at det er vanskelig å tro.

Men det er mye mer enn det som er nødvendig for å gjøre en vellykket festivalopptreden.