Stråler i tilbakekomsten

Emilie Nicolas
Tranquille Emile
Album | 01.06.2018
WM Norway

Kan det norske musikkåret 2018 allerede erklæres for vellykket?

Emilie Niclas har forstått at man ikke trenger å gjøre drastiske endringer fra album til album for å lykkes. Å henge med i tiden er ikke et problem for en tidløs sound. Med røtter i jazzen, og en produsent med sansen for intrikate, spennende detaljer, klarer Emilie Nicolas det nok en gang.

LES OGSÅ: SZA rammet av stemmeproblemer.

Den himmelske og behagelige tempererte vokalen var i 2014 hva som skulle til for å forvandle en av DumDum Boys’ låter til et mesterverk, og for de fleste dra originalen ut fra glemmeboka. Bærumsjenta ga ut albumet Like I´m A Warrior, et album som står igjen som kanskje det beste sluppet på norsk jord i 2014.

Hvordan følger man opp det?

Ukonvensjonell, men listevennlig

Tranquille Emilie, eller «rolige Emilie» bærer preg av å være friere enn forrige utgivelse. Energien er tatt med videre, og Nicolas har fremdeles den dæsjen folkevennlighet som gjør låtene fungerende til både avkobling, sommerfesten og bilmusikk.

Jazzinspirert vokal over skoger av elektroniske lyder og melodier er ikke hverdagskost på topp 20-spillelista, noe Nicolas garantert også forandrer med Tranquille Emilie.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

I dette albumet finnes det òg en gjennomgående melankoli og et savn etter noe, eller noen. Emilie Nicolas sitt vokalregister fungerer som nesten alltid godt høyt oppe, og lavt nede. Hun er allsidig, og særlig på String så skinner hun. Låta fungerer dessuten som et pent skille midt i albumet. Med Nicolas´ andrealbum har man rett og slett mye godt i vente.

Jeg savner et slags «all in»-øyeblikk, slik som Fail var på debuten, men det er bare pirk i den store sammenhengen.

Mo i knærne

Albumet er delt opp i elleve låter, hvorav alt har sin plass. Det føles gjennomtenkt, smart og man kjeder seg aldri. Der andre artister tyr til gjennomslitte og oppbrukte leadsynths og cheesy trap hop-beats à la Migos og co., går Emilie sin egen sti. Men det er ikke bare det melodiske som sitter som et skudd, den mystiske, nesten-trolske vokalen er hva som virkelig gjør en forskjell.

Bare hummingen på spor som Wild One er nok til å gjøre den barskeste mann mo i knærne.

LES OGSÅ: Nytt Vampire Weekend-album 94,5 prosent ferdig.

Tekstene er nære, personlige og tidvis på grensen til vonde. Det hele kulminerer i en himmelsk finale med følelse av både London Grammars renhet, og leirbålstemninga en god Team Me-låt kan gi. Tranquille Emilie vil definitivt trollbinde fansen, overbevise mannen i gata om at denne jenta fortjener plass på den sagnomsuste topp 20-lista til VG, og nok en gang få musikkfanatikeren til å klappe anerkjennende.

Norges kanskje beste vokalist har gjenoppstått. Sommeren er reddet, og det norske musikkåret 2018 kan allerede erklæres for vellykket.

LES OGSÅ: Fortsetter festivalsuksessen. (SPONSET LENKE).