Smertefulle klisjéer og banale riff

Halcyon Days
Rain Soaked Pavements & Fresh Cut Grass
Album | 15.06.2018
Indie Recordings

Vi har alle den litt atale vennen som på tross av å være veldig hyggelig, ofte bringer rommet til stillhet med et eller annet overdramatisk eller litt for personlig utsagn. Hen som aldri helt leser sosiale situasjoner riktig og bringer folk rundt seg til forlegenhet, uten at hen ser ut til å merke eller bry seg om dette. Å lytte til Rain Soaked Pavements & Fresh Cut Grass av Halcyon Days er som å tilbringe en drøy halvtime med en sånn venn.

Halcyon Days er et band fra Oslo som spiller metalcore, melodisk hardcore og emocore. De debuterte med Elevate i 2014, og fulgte denne opp med en selvtitulert EP i 2016. Bandet har fått glede av å være metalalibi for den famøse radiostasjonen P3, og har tjent traksjon på grunn av dette.

Nå er de tilbake med sitt andre studioalbum, Rain Soaked Pavements & Fresh Cut Grass. Og for å være ærlig er det det mest slitsomme, og samtidig ubeskrivelige kjedelige albumet jeg har hørt på lenge.

Smerte

Fra de veldig overbærende vokalprestasjoner og klisjéfylte tekstene, til det forglemmelige gitararbeidet. Det er vanskelig for meg å egentlig finne en god grunn til at noen faktiske skulle bruke tid på dette albumet. Bandet spiller den sjangeren de utgir seg for å spille i hvert fall. Så det har de gående for seg. De er ikke løgnere.

LES OGSÅ: Madrugada gjenforenes.

Halcyon Days’ nyeste er smertefull, men det er ikke på grunn av Robbe Madsens og Daniel Lorentsens såre vokalprestasjoner. Førstnevnte tar av seg den rene syngingen, mens andremann tar av seg «screamoen».

Her er leveres det utrolig mye følelser, uten at det på noe punkt føles oppriktig – heller påtatt.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

Instrumentalene på albumet er ikke dårlige, men gjør ikke så mye for å dra oppmerksomhet fra vokalene heller. Gitarene gir tidvis fine teksturer og melodilinjer, men er i all hovedsak rimelig forglemmelige. Og det er tilfellet for låtmaterialet på albumet også. For etter å ha lyttet gjennom albumet syv-åtte ganger er det vanskelig å peke ut noe spesielt distinkt.

Det som faktisk stakk ut og satt i meg, var låter som In Memoriam hvor bandet prøver seg på et poprock-uttrykk med et veldig fengende refreng. Litt synd at melodien er like irriterende som vokalen den bæres av.

Utrolig flaut

Avslutningssporet Friendship er også noe som sitter igjen i det den bryter alle tidligere rekorder i kleinhet. Jeg setter pris på budskapet i denne låta om å ta vare på de vennene og familien du har i livet ditt, og vær ikke redd for å fortelle de at du er glad i dem. Men spoken word-pasasjen på tampen her er av mangel på bedre ord, utrolig flau.

LES OGSÅ: Nick Cave på Bergenfest – Himmelsk magi.

Rain Soaked Pavements & Fresh Cut Grass er som med andre vonde ting i livet; du glemmer de gjerne mens du fortsetter å leve. Men traumene, de sitter igjen.

Spar deg selv for dette albumet. Det er tusener av andre metalcore- og emoband som lager mer givende album enn dette.

LES OGSÅ: Nedbør førte til avlysninger på Bergenfest.