Alex Cameron i Oslo:

Sleazy festkveld

Alex Cameron på Parkteatret i Oslo.

Et utsolgt Parkteatret i Oslo fikk oppleve en entertainer av rang da Alex Cameron nok en gang var på norgesvisitt lørdag kveld.

Alex Cameron
Parkteatret, Oslo
Konsert | 19.10.2019

De siste årene har australske Alex Cameron spilt flere konserter her til lands. Først på by:Larm og Slottsfjell i 2017, på Bergenfest og Øyafestivalen i fjor sommer, og endelig en utsolgt klubbkonsert på Parkteatret lørdag kveld. Med glimt i øyet spurte han innledningsvis hvor alle har vært de siste gangene han har vært på våre kanter, og om vi bare har ventet på det rette øyeblikket.

Det var strengt tatt et betimelig spørsmål, for denne mannen fortjener virkelig et større publikum.

LES OGSÅ: Nick Cave til Norge.

Lørdag kveld kunne endelig hans norske fans få muligheten til å nyte en full konsert på en passende intim klubbscene, fremfor en amputert festivalopptreden på dagtid. Det var på høy tid!

Svulstige saksofonsoloer og drøye tekstlinjer

Alex Cameron har med ferske Miami Memory tre albumutgivelser på samvittigheten. Spesielt Forced Witness fra 2017 ga ham mange nye fans, mye takket være Angel Olsen-duetten Stranger’s Kiss. Singelen ble blant annet trukket frem som en av årets beste låter av GAFFA-redaksjonen.

På scenen fremstår artisten som en mer tilgjengelig utgave av David Bowies «Thin White Duke»-persona, med en stemmeprakt som kan minne om The Killers-vokalist Brandon Flowers’ (Cameron var med på å skrive fem av låtene til Las Vegas-bandets siste album Wonderful Wonderful) og en forkjærlighet for svulstige saksofonsoloer fremført av «forretningspartneren» Roy Molloy.

Tekstene er et kapittel for seg selv. Cameron legger ikke noe mellom der han med innlevelse synger om å våkne opp på gata med sæd i fanget og damp i hodet etter en våt drøm (Country Figs), om å rive gymshortsen av enslige mødre (Stranger’s Kiss) og om å spise noens rumpe som en østers til vedkommende kommer som en tsunami (Miami Memory).

Låtene er svært fengende, dyppet i synth og 80-tallet, men det er tekstene som gir Camerons prosjekt sårt tiltrengte skarpe kanter.

Leken dynamikk

Konserten på Parkteatret bestod så klart av en god bunke låter fra forrige måneds Miami Memory-album, og det var tydelig at fansen hadde hatt nok tid til å virkelig ta albumet til seg. Et av de store allsangøyeblikkene kom under Far From Born Again, men også tittelsporet, Gaslight, Divorce og Stepdad satt godt denne kvelden sammen med eldre favoritter fra Forced Witness.

De fem musikerne leverte et solid komp og der stemmen til Cameron ikke alltid strakk helt til, veide han til de grader opp som karismatisk og spastisk dansende frontmann.

LES OGSÅ: Se hvem som blir den neste Batman-skurken.

Samspillet og komikken mellom Alex Cameron og Roy Molloy er også verdt å nevne. Sistnevnte slapp til med et fast innslag hvor han anmeldte barkrakken han satt på ned til minste detalj midtveis i konserten. Et absurd, men likevel velfungerende avbrekk i en ellers svært så vellykket lørdagskonsert.