Les også
Anmeldelse av Childish Gambinos nye album:
Voksen, omfavnende og selvhøytidelig Gambino
Nytt album fra Morrissey:
Moz i et nøtteskall – fra høydepunkter til jammerdal
Det at Mayhems kulturelle arv ofte havner i skyggen er ikke så satans merkelig, men både synd og skam. 35 år inn i karrieren kan fokuset forhåpentligvis flyttes en smule i riktig retning.
«True Norwegian black metal»-innovatørenes sjette regelrette studioalbum er en skikkelig styrkeøvelse.
LES OGSÅ: Anmeldelse av «Dessert Sessions Vol. 11 & 12».
Tidlig Mayhem var preget av sylskarpe låter – utvilsomt mange av sjangerens flaggskip. Det de to siste slippene har manglet på materialfronten har de vunnet med en lekker avant-touch, mye takket være Attila Csihars Gollum-møter-Pavarotti-stemme.
Daemon forener begge disse epokene. Ikke noe av bandets materiale har tidligere vært velsignet med slik en klokkeren produksjon – full av nyanser uten at det går på bekostning av råhet eller patentert integritet.
