Mayhem slipper «Daemon» denne uka:

Mayhem låter fortsatt som ond, brå død – med finesse

Det norske svartmetallbandet Mayhem.

Det legendariske svartmetallbandet viser styrke på Daemon.

Mayhem
Daemon
Album | 25.10.2019
Century Media

Det at Mayhems kulturelle arv ofte havner i skyggen er ikke så satans merkelig, men både synd og skam. 35 år inn i karrieren kan fokuset forhåpentligvis flyttes en smule i riktig retning.

«True Norwegian black metal»-innovatørenes sjette regelrette studioalbum er en skikkelig styrkeøvelse.

LES OGSÅ: Anmeldelse av «Dessert Sessions Vol. 11 & 12».

Tidlig Mayhem var preget av sylskarpe låter – utvilsomt mange av sjangerens flaggskip. Det de to siste slippene har manglet på materialfronten har de vunnet med en lekker avant-touch, mye takket være Attila Csihars Gollum-møter-Pavarotti-stemme.

Daemon forener begge disse epokene. Ikke noe av bandets materiale har tidligere vært velsignet med slik en klokkeren produksjon – full av nyanser uten at det går på bekostning av råhet eller patentert integritet.

Hellhammer er scenens raskeste trommis (forsøk gjerne å henge med i Worthless Abominations Destroyed), Necrobutchers basslinjer er mektigere enn noensinne og selv Teloch og Ghul forvalter sine forgjengeres rifftradisjon med bravur.

I 2019 låter Mayhem fortsatt som ond, brå død – men denne gangen også med en stor dose finesse.