På prærien utenfor Moss

Saturday City
Through This Reality
Konsert | 10.11.2017

En sterk debut.

Bak Saturday City befinner blant andre brødreparet Stian og Magnus Guldbrandsen seg. De er kjent fra Death By Unga Bunga og bandet til Elvira Nikolaisen, men Saturday City har en EP fra 2014 med i bagasjen, også.

Nå er debuten endelig ute, og på sitt beste er Through This Reality som en varm pust i nakken på en kald høstkveld. 

LES OGSÅ: Guns N’ Roses til Norge.

Brødreduoen har bootsene i ulike leire sjangermessig på Through This Reality. Det er en god dose country, et par stødige rockelåter og et par innslag av ømme singer/songwriter-låter. Til sammen utgjør dette et ganske så imponerende stykke nedlagt arbeid, med en uvanlig stor bredde i utførelse og assosiasjoner.

Det er mesterlig å kunne bekle moderne country, klassisk folk-rock og dessuten ømme kjærlige ballader. Når det er sagt, er ikke alt smertefritt på albumet. 

Kalkun

Åpningssporet Land Of Hearts er en skikkelig kalkun. Country med pop-refreng er ofte noe skikkelig herk og sjelden en god kombinasjon.

Man kan forstå hva Saturday City prøver å skape, og det er kanskje noe «Jeff Tweedy» over starten av låten. Men med en tekst og et refreng som makser irritasjonsskalaen, så blir det bare rett og slett for sukkersøtt. 

Heldigvis har Saturday City bedre country-låter enn som så.

På Best I’ve Been og On A Night Like This suser Ford-trucken deilig nedover E18. Og Loosing My Mind samt The Way I Walk er countryballader til å få en tåre i øyekroken av.

En av årets beste

Duetten med Elvira Nikolaisen, Carry What I Can, har ligget ute på strømmetjenester en stund allerede og fått en god del fortjent oppmerksomhet. Den er nemlig en av årets fineste sanger og kunne vært fortsettelsen til Grievous Angel.

En ypperlig låt med svært sterke vokalprestasjoner.

Anmeldelsen fortsetter under låten.

Om ikke høydepunktene står i kø, så er det i alle fall ikke langt mellom dem. Through This Reality og Till The Morning Light er låtene jeg sitter igjen med høyest på pallen foruten Carry What I Can. Begge disse Tom Petty-inspirerte (Heartbreakers og Wilburys) låtene er like kraftfulle som Mossefossen i vårslipp, og førstnevnte har en perfekt avslutning i form av en nesten tre minutter magisk gitarsolo.

LES OGSÅ: Deep Purple i Spektrum: «Som en vond feberdrøm».

Oppsummert så er Through This Reality et fint, men også et annerledes album hvor bandet demonstrerer en imponerende bredde. Hovedtyngden er kanskje litt for mye på moderne amerikansk country, men høydepunktene topper uansett en og annen nedtur.

LES OGSÅ: — Slik lager vi by:Larm.