Nesten å anse som en kunstinstallasjon

Susanne Sundfør
Music For People In Trouble
Konsert | 08.09.2017

Susanne Sundfør ser tilbake, men beveger seg i hovedsak videre på sitt sjette album.

Tittelen Music For People In Trouble er allerede forlokkende, men absolutt ikke det mest tankevekkende med Susanne Sundførs sjette album. Der Ten Love Songs var nærmest gjennomsyret av trommemaskiner og synthesizere, tar denne utgivelsen to skritt nærmere hennes tidligste utgivelser, og tre skritt i en helt ny retning.

LES OGSÅ: Holger Czukay er død.

Albumet åpner fredelig med Mantra. En behagelig og beroligende låt med fingerspill på nylonstrenger. Etter to låter begynner de første overraskelsene å dukke opp. Lytteren blir nærmest kastet ut i avslutningen av Good Luck Bad Luck, og det er nå albumet starter for alvor.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

En kan merke at Sundfør har beveget seg mot et mer analogt og organisk lydbilde enn tidligere. The Sound Of War innledes med lyden av rennende vann og kvitrende fugler. Omtrent halvveis brytes den middelalderske vuggesangen og erstattes av en urovekkende droneaktig lyd med assosiasjoner til fly og etter hvert menneskeskrik.

Etterdønningene lar seg vanskelig ignorere. Jeg sitter igjen med en foruroligende tomhet og følelsen av å ha mistet pusten.

Ikke bare et musikkalbum

Sangen Music For People In Trouble fortsetter i følelsen der The Sound Of War slapp og har lånt gitarintroen fra Mellotron Scratch av Porcupine Tree. En trenger ikke lete lenge for å finne flere referanser på dette gjennomarbeidede albumet. Med Bedtime Story innledes en roligere, lunere del. Vakre Undercover har fått plass i denne avdelingen, og litt senere kommer Mountaineers til sin rett som en monumental siste låt.

LES OGSÅ: Se det første bildet av Rami Malek som Freddie Mercury.

Albumet vekker en dualisme i meg. Både jordnært og åndelig, beroligende og samtidig urovekkende. Til tider er det så dypt og sakralt som en ortodoks messe.

Susanne Sundfør lykkes virkelig i å formidle stemningsskiftene og å male bilder i musikk, men det er vanskelig å skulle beskrive albumet enhetlig. Musikken krever noe av lytteren, og albumet er ikke bare «easy listening».

Det er nesten å anse som en kunstinstallasjon.

LES OGSÅ: Dette er årets musikkommune.