Mørkere og varmere toner fra Hjerteslag

Hjerteslag
Vannmann86
Konsert | 18.11.2016

Bergensbandet Hjerteslag er klar med oppfølgeren til fjorårets så absolutt godkjente Møhlenpris Motell. Vannmann86 byr på åtte små historier fra de vanlige menneskers liv. Låtskriver og frontfigur Robert Eidevik har tryllet frem låter om ulike skjebner i hverdagen, enten det går litt rundt i hodet, eller man er trailersjåfør på vei sørover. Med tekster som ikke prøver å pynte på noe leveres det gode historier. Hjerteslag har tatt opp arven etter John Olav Nilsen og Gjengen med glans. De tar her steget opp i eliteserien.

Musikalsk sett er albumet fortsatt rufsete med mye gitarklang og tunge trommer langt fremme i lydbildet.

Crazy Oktober åpner festen, og det føles som tiden har stått stille siden forrige album. De kjører på i samme kjente stil med catchy melodilinjer og høy allsangfaktor. Sang Til Sonja følger på, og nå kjenner man at man får lyst på noe kaldt å drikke mens man synger med av full hals.

Vestindia er seig materie med øsende gitarer som fyller rommet, mulig det skyldes produsent Fredrik Vogsborgs (The Megaphonic Thrift, Casiokids, Young Dreams) stødige hånd. Kun Eideviks såre vokal, synth og lavmælte gitarer drar det ned når historien om en bygningsarbeiders trauste hverdag berettes i Bygningsarbeiderblues.

Hjerteslag har utvidet sin verden av musikalsk inspirasjon. Der det tidligere var britisk indie og svensk allsangrock som var gjeldende, har de nå fylt på med mørkere og varmere toner fra amerikansk rock. Det låter røffere enn tidligere. Hjerteslag har ingen intensjoner om å fornye musikkverdenen, de lar seg inspirere av ulike stiler og blander dette sammen til musikk med store melodier med øsende gitarer, med gode, innholdsrike tekster.

Vannmann86 er et friskt album som passer perfekt til å spilles om og om igjen. Gjerne i festlig lag.