Middelmådig debut fra et ellers overbevisende band

Fight The Fight
Fight The Fight
Konsert | 27.01.2017

Fight The Fight er en kompisgjeng på fem. De har knapt fylt tjue og er aktuelle med et rykende ferskt debutalbum. Musikalsk befinner de seg i krysningspunktet mellom Trivium, Avenged Sevenfold, Kvelertak og Blood Command. Det er energisk metall, med en god dose fengende melodier.

Selv om dette er bandets første fullengder, har de turnert aktivt i flere år både i Norge og ellers i Europa. De har opparbeidet seg en dedikert fanskare og blitt hedret som et eksepsjonelt liveband av blant andre Metal Hammer UK.

Fight The Fights selvtitulerte debut kaster ikke bort tiden til lytteren. Liker du lange progressive oppbygninger har du kommet til feil sted. Åpningssporet Fight The Fight starter haraballet, og vokalist Lars Vegas growler med overbevisning og fullt trøkk før vi er to sekunder inne i låta. Den er catchy som få, og oppkvikkende som en vitaminsprøyte. Deretter får vi servert The Edge som også er utrolig tøff, selv om de her ligner farlig mye på sine kollegaer i Kvelertak. Herfra og ut faller kvaliteten betraktelig. Energinivået er fortsatt oppunder taket, men kvaliteten på låtmaterialet dabber av. Med unntak av et par høydepunkter så føles resten av albumet som fyllstoff.

Dette albumet gir meg lyst til å gro håret langt og fett, for å så sitte på gutterommet og headbange skikkelig hardt. Jeg digger hooksene deres, og jeg blir generelt sett glad av å høre på de. Etter et par gjennomlytt begynner jeg derimot å miste interessen. Platen bæres av noen få veldig sterke låter, ellers er den ganske uinteressant.

Fight The Fight er sinte, men ikke skumle. De er egentlig ganske søte. Dette gjenspeiles særlig i tekstene. De kunne vært skrevet av en innbitt fjortenåring som hater verden og alle. Dette har jo absolutt sin sjarm, og tekstene skal jo heller ikke være fokuset. Men på låtene The Other Side og My Emperor blir vi så overøst med banale klisjeer at det alt i alt er skadelig for bandets uttrykk.

Hvis skivens formål er å promotere bandets konserter, gjør den en utmerket jobb med det. Jeg håper jeg får muligheten til å se disse gutta live, for der tror jeg de er jævla bra. Isolert sett står ikke albumet særlig godt. Den er god for et vorspiel eller to, men lenger levetid forventer jeg ikke.