Mennesket synker inn i myra

Spurv
Myra
Album | 01.06.2018
Fysisk Format

Spurv er ikke et band som prøver å skjule sine pretensiøse sider. I bandets presseskriv siterer de selveste Martin Heidegger, eksistensfilosofen hvis tanker er så perplekse at de fleste bare skraper overflaten av hva de omhandler.

«De dødelige er menneskene» er likevel ganske beskrivende for Myra, et album som på mektig og melankolsk vis fremkaller mentale bilder av utemmet natur og det moderne menneskets sjelelige regress gjennom sine teknologiske fremskritt.

Spurv er et postrockband fra Oslo dannet i 2011. Gjennom sine to første utgivelser, Blader Som Faller Til Jorden Og Blir Nye Trær (2012) og Skarntyde (2015), har bandet vist sin lidenskap og dype forståelse av de atmosfæriske lydlandskapene band som Godspeed Your Black! Emperor utforsket på begynnelsen av 2000-tallet.

En kan argumentere for at bandet kanskje har vært for opphengt i å etterligne akkurat nevnte bands sound på skivene sine til nå.

LES OGSÅ: Solgte ut nystartet rockefestival i Trondheim.

Hvis du følte at Spurvs tidligere var for knyttet til en slags postrock-formel, vil ikke Myra endre dette. De går på mange vis fortsatt og leier sine inspirasjonskilder i hånden. Men det er ikke nødvendigvis negativt. Det er mye som kan bli sagt for å bare mestre en sjanger og en kunstform til det fulle. Og på Myra er Spurv farlig nærme å gjøre akkurat det.

Hvis jeg skulle ha satt Goodspeeds siste, Luciferian Towers, og Myra opp mot hverandre, ville jeg faktisk ha argumentert for at Myra er et mye bedre album.

Tilbake til naturen

Selv om ikke bandet skårer full pott på originalitetsskalaen, føler jeg at de på Myra kommer tilbake sterkere, større, mer ambisiøse og med et tykt og dypt lydbilde du kan miste deg selv i. De har med seg blant annet trombone, fiolin og cello som komplementerer den tradisjonelle rockebesetningen.

De gjør også sitt for å mikse opp de tradisjonelle crescendooppbygningene, med mange forskjellige deler som glir inn i hverandre, som gjør at albumet føles mindre forutsigbart enn for eksempel bandets forrige fullengder Skarntyde.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

Albumet åpner med en liten lydsnutt av et fossefall som setter stemningen for dette naturfokuserte verket. Og Ny Skog bæres frem er skivas første «ordentlige» låt, og den setter albumet i gang med et brak med et utrolig heftig ¾-groove. Trommene på dette kuttet er veldig rare og haltende og virket ved første lytt veldig distraherende, men de blir mer og mer viktige for låtas komposisjon etter hvert lytt.

Fra Dypet Under Stenen er en like heftig rockekomposisjon, med masser av drivende gitarer og rasende trommevirvler. Definitivt låta som kommer til å tilfredsstille den konvensjonelle rockefansen mest, selv om den varer i over åtte minutter.

LES OGSÅ: Raser mot punkrockbandet NOFX.

Etter albumets to første og heseblesende låter, får vi et lite pust i bakken og Spurv viser sine stille, vakre og melankolske sider. Hviler Bekkenes Sang er ei klangflate av ei låt hvor strykerne virkelig får spillerom, det er vakkert, og skoglignende. Et Blekt Lys lyder har et sammensurium av gitararpeggioer og klangbefengt tremolopicking som maserer ørene mine møre til jeg ser stjerner. Fra Myrtempelet gir litt dunkelhet til alt det stille med massive Sunn 0)))-inspirerte droner.

Å forsvinne inn i hodetelefonene

Jeg har bare én negativ bemerkning til albumet, og det er låta Den Gamles Stemme Sprekker, som ikke helt fortjener sine ni minutter og som bruker for lang tid til å komme til poenget. For albumets struktur og flyt hadde det gitt mer mening å ha noe mer direkte og hardtslående på dette punktet etter tre ganske rolige låter. Alt er likevel tilgitt da albumets avslutningsspor, Allting Får Sin Ende, Også Natten bare overvelder med sanseinntrykk og bringer Myra til et verdig og storslått klimaks.

LES OGSÅ: Anmeldelse av Emilie Nicolas’ comebackalbum.

Det låter fantastisk med hodetelefoner, og aller helst mens man rusler og går i vakker norsk natur. Valget om å ha flere litt korte låter enn på tidligere prosjekter har gjort underverker på hvor lett det er å digge på dette albumet.

Hatten av for Spurv. Myra er et utrolig godt postrock-album.

LES OGSÅ: Fortsetter festivalsuksessen. (SPONSET LENKE).