Melodiøst og øyeåpnende

Møster!
States Of Minds
Album | 14.09.2018
Hubro

Er Møster! det som trengs for å overbevise grasrota om at progjazzen ikke tilhører gubbesegmentet? Trolig. Med States Of Minds leverer den prominente saksofonisten nok et mesterverk.

Albumet åpner i en Pink Floyd-aktig On The Run-sekvens med en pulserende synth. Den over tjue minutter lange Brainwave Entrainment byr på en mystisk åpning, hvor Kjetil Møster blåser opp til kuling over den underliggende soniske sfæren.

Rundt femminuttersmerket melder Nikolai Hængsle seg på bassgitar, og Kenneth Kapstad sparker fra seg. Allerede her oppstår magi.

LES OGSÅ: Bono latterliggjør svensk politiker.

Møster! er ikke enten eller, det er både og. Ja takk, begge deler. Det er mye, det er mektig, og det er vanvittig forfriskende. Mystikken fra de tidligere albumene er fremdeles godt tydelig. Der det tidligere har vært rett på, virker det til forskjell nå som om musikerne tar seg bedre tid, tar deg med inn i en rolig introduserende svalgang. De ulike sinnsstemningene blir presentert, og så åpenbarer trøkket seg.

Lappeteppe av genistreker

Unhorsed By Chivalry er en galopperende kraftbombe, med lekent gitarspill fra Hans Magnus Ryan. Kjetils saksofon flyter behagelig over det kosmiske lydteppet som ligger under. Jørgen Træen stepper stadig inn med lekne finurligheter på synth, en ekstra dimensjon til den allerede voldsomme helheten.

Nå har det aldri vært mangel på mengde lyd i Møsters katalog, samtidig føles det rett med enda mer.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

States Of Minds er et lappeteppe av genistreker, hvor Ryan, Hængsle og Kapstad i større grad får muligheten til å vise seg frem enn tidligere. Kjetil Møster har så til de grader kraften fremdeles boende i seg, og klarer på nytt å levere øyeåpnende og kraftfull progjazz – med distinkt eim av seig, deilig rock.

På jazzkonsert i en ubåt

Plate Sized Eyes åpner med Træen på småsur lap steel, før skivas tøffeste groove settes i gang. Melodiøsiteten gjør States Of Minds til en tilgjengelig skive, selv for deg som ikke har mer en duppet tåa uti progjazz-havet.

LES OGSÅ: Nicki Minaj i strupen på Cardi B.

Albumet heller mot den mer alternative siden enn tidligere, på grunn av «blips» og «blops» og ny elektronikk. Life Wobble er kanskje fremste eksempel på dette, hvor det føles ut som man er på jazzkonsert i en ubåt, eventuelt på sykestua, med fancy, pipende apparater mellom komfortable saksofonpartier fra Kjetil Møster, som står midt i det som en ulende guru.

LES OGSÅ: Dette er Highasakites nye liveband.