Koreografert og mesterlig

Solange
Hovedscenen, Piknik I Parken
Konsert | 23.06.2017

Vi hadde en plass ved bordet til Solange, og alle dro derfra mette.

Alle hadde gledet seg til Solange. r&b, soul og funk sangeren er en personlighet og et talent som transcenderer mange musikkopplevelser.

Mye vekt blir ofte lagt på å skrive om andre fasetter ved en artist eller musiker. Familie, relasjoner etc. Solange er en artist som lar talent og det musikalske uttrykket snakke for seg, hun står mer enn nok på egne bein.

LES OGSÅ: SZA med årets beste r&b-skive.

Og som hovedakt på Oslo-festivalen Piknik I Parken sin andre dag var hun og musikerne hennes urokkelige.

Sterk og ydmyk

Scenen er kledd i et hvitt sceneteppe med en stor rød sirkel lik det japanske flag. Når scenelysene slår over i et rød sensuelt lys, ikke ulikt lavalampen jeg har hjemme begynner bandet/dansere (for de er begge deler) å innta scenen. Alle er kledd i rødt fra topp til tå. Røde tights og skjørt. Det nå tydelig monokromatiske bandet ser ut som en scene tatt ut av «A Clockwork Orange». Kordamene begynner en Motown-inspirert dans og ut kommer Solange – også i rødt. Det er nesten som man skulle tro hun bare var et medlem av bandet, så beskjeden er entréen.

Men etter noen nesten utdøde jazzhender og synkrone dansemoves er Rise første låt ut, og det kunne ikke vært noen særlig bedre introduksjon.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Solange på Piknik I Parken. FOTO: Tord Litleskare / GAFFA

Hun følger opp med Weary. En låt hvor Solange uttrykker sin bekymring ovenfor verdens tilstand. Solange berører i sin tekster ofte temaer som er som en betent nerve, en torn i foten for landet hun kaller hjemme. Hvor politibrutalitet og det å vokse opp som en svart jente eller person med afro-amerikansk bakgrunn fortsatt stiller deg med dårligere forutsetninger enn resten av samfunnet. Man tror alle ordene Solange synger.

Nei, hun har ikke en perfekt stemme, hun synger ofte litt safe, og er forsiktig med å gå for høyt. Men leveringen og oppriktigheten vekter tungt.

LES OGSÅ: «Natten Josh Tillman kom til planen vår».

Jeg syns dette er spesielt mektig på fremføringen av Don’t Touch My Hair. En vakker låt som reflekterer hvordan kvinner av farge ser på sitt hår som en forlengelse av dem selv og noe som er forbundet med frigjøring, naturlig skjønnhet og en selvstyrkende mentalitet. Ikke noe som skal bli tatt på og sett på som underholdning.

En samkjørt rød gjeng

Koreografien sitter som et skudd. Kordamer, men også blåserne, bassist og gitarist er alle en del av en den minimalistiske  stilen utgjør sceneshowet. Den hvite bakgrunnen og designet går sammen for å lage en veldig unik konsertoppevelse. Det er rart for det er veldig enkelt dette designet, to farger og et par lette dansetrinn, men det virker allikvel flashy og storslagent. Det kan hende det er fordi de er så grovt dyktig musikere. More power to you, trombonist! Du vet hvem du er!

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Solange på Piknik I Parken. FOTO: Tord Litleskare / GAFFA

I låtkatalogen er det en god blanding av kutt fra fjorårets kritikeroste fullengder og True fra 2012. På sistnevnte serverer Solange sine mest dansbare låter. Losing You og Don’t Let Me Down. Låter som får det gjennomvåte «Piknik I Regnet»-publikummet til å danse som om ingen ser på. Men ingen er selvsagt så flinke som Solange, hun er jo nesten irriterende tøff og kul.

LES OGSÅ: Så mye har Taylor Swift tjent på Spotify-comebacket.

Favorittlåtene fra kvelden er en sjelful versjon av F.U.B.U. og ekstralåten Borderline som hun visstnok aldri hadde spilt live før, men det var ingenting som tydet på det. Så da gjenstår det bare å gratulere Solange. Både fordi hun har bursdag i dag 24. juni og for å ha bragt soulen, funken og kulturen til parken denne regnfulle fredagskvelden.