Lars Vaular på utsolgt Sentrum Scene:

Sjefen er tilbake på topp

Lars Vaular på Sentrum Scene i Oslo.

Når kun det beste er godt nok: Hvem hadde trodd at den sterkeste Lars Vaular-konserten vi skulle få oppleve ble i 2019?

Lars Vaular
Sentrum Scene, Oslo
Konsert | 02.11.2019

Det var en glede å få Lars Vaular tilbake for noen uker siden. De anonyme og uinspirerte Loading-EPene fra i forfjor ble plutselig fulgt opp av bergensrapperens mest helstøpte fullengder på åtte år.

Flere steder alltid er som to sterke EPer på løpende bånd. Den første av dem går rett tilbake til klubbmusikk-og-angst-Vaular cirka Du betyr meg (2011), med den atskillige duoen Fremover + Kroppsspråk som klimaks, og rundes av med en rå Röyksopp-produksjon som høres ut som den er fra 2001 (på best mulig måte). Lyrisk åpner Vaular slusene med betroelser om en vond skilsmisse, mens lydbildet sluser oss inn på dansegulvet.

LES OGSÅ: «The Marvelous Mrs. Maisel»-stjerne funnet død.

På den andre av dem finner vi en Vaular som ser tilbake til fremtiden. Barndomsminner blendes inn i vellykkede samarbeid med den nye generasjonen, i form av Nordstrand-rapperen KingSkurkOne samt soulstrupe og Urørt-finalist Kamara, og det hele presenteres i en nostalgisk og upretensisøs hiphop-sound som sender tankene helt tilbake til D’e glede (2009).

Låtutvalg som begeistrer

Denne dualiteten i 2019-skiva danner også bakteppet for den rett og slett mesterlig sammensatte settlisten under kveldens majestetiske Sentrum Scene-triumf. Vaular vet akkurat hvilke to hjørner han liker å være i for tiden, og vi blir bortskjemt med like store mengder kokende klubbmusikk og tilbake-til-røttene-hiphop.

Dermed får vi oppleve både unge Skurk og Kamara som gjester på scenen under årets låter, mens veteranen Girson (A-Laget) inntar scenen for legendariske Helt om natten, helt om dagen fra det Spellemann-vinnende albumet med samme navn (2010) og  den enda eldre publikumsfavoritten Eg E Fra Bergen (2007). Vi får rase fra oss til hyperaktive techno-toner på Gi meg noe bass / Rett opp og ned (2010). Og veive med armene på nedstrippet hiphop på Stripar (2015), med fullt fokus på det mesterlige håndverket til mannen som i går ble kåret til Norges beste rapper gjennom tidene.

Var det denne fjæren i hatten fra et samlet hiphop-Norge som gjorde susen? Eller noe annet? Uansett er faktum at Vaular fremsto som mer selvsikker og karismatisk på scenen enn noen gang. Han behandler det gamle materialet sitt med respekt og kjærlighet, han strutter, han gliser, han high-fiver fansen på første rad. Og han har så klokkeklar tro på den nye skiva at han går for det risikable valget å åpne konserten med intet mindre enn ti av sporene derfra, på løpende bånd.

Det kunne feilet miserabelt om ikke låtkvaliteten hadde holdt mål. Men Vaular anno 2019 er tilbake på toppen av sitt game, og ivrig etter å demonstrere det. Han går fra triumfen med de ti Flere steder alltid-låtene, der publikum på for lengst utsolgte Sentrum Scene tydeligvis kjenner hvert eneste ord etter bare to ukers lyttetid, til rene maktdemonstrasjoner. Den rørende samlivsbrudd-sjeletømmingen på Kroppsspråk viker til side for aggresjon og bravado på Ung Heit Gateflamme (2015). Nå skriker publikum med.

Kun det beste er godt nok

Før konserten runder av, bys vi på et par låter fra det dystre, elektroniske mesterverket Du betyr meg (2011). Bergens store saksofonistsønn Kjetil Møster erstatter som vanlig veggene av synth på bekmørke Tåken med minimalistisk blåsing. En saksofonsolo fra samme mann blir også det siste vi hører i kveld, når konserten rundes av med det obligatoriske finalenummeret Champagneting fra japperappe-genistreken 666 Gir (2015).

En vrang surmuler kunne kanskje gjort et poeng ut av at Vaular tråkket litt vel trygt i vante stier under innspurten. Men når mannen allerede hadde klart kunststykket å begeistre et ekstatisk publikum i en time i strekk med 2019-materiale denne kvelden, skal han faktisk få lov til å gjøre hva han vil etterpå. Og da skader det jo ikke at han går for ubetinget publikumsfrieri, og fremfører de gamle låtene sine med mer innlevelse og glede enn noen hadde kunnet håpe på. I kveld synes Vaular kun hans beste er godt nok. Og vi danser som vi var gale.

Fikk du med deg denne?