Jeg synes synd på publikum og arrangørene

French Montana
Kongescenen, Slottsfjell
Konsert | 21.07.2018

Noen vil kanskje mene at det er ekstremt å gi karakter én. I dette tilfellet er det helt på sin plass.

Alle som er glad i hiphop var trolig noe skuffet over plakaten til Slottsfjell i år. Bortsett fra det obligatoriske Arif og Unge Ferrari-showet som avsluttet festivalen, var det hovedsakelig French Montana man hadde å se frem til.

Til min store skuffelse leverte French Montana et show som var så dårlig at jeg ikke kunne gjøre annet enn å le.

LES OGSÅ: KRONIKK: Slottsfjell har en resirkulert festivalplakat.

French Montana er ikke den mest spennende artisten i verden. Sangene han er mest kjent for er remikser av andre sine låter. Når han ikke gjør dette, legger han ned halvbra gjestevers på låter til mange av bransjens største navn. Hvorfor han har fått fortsette med dette i så lang tid, er det vanskelig å forstå. Han fremstår litt som en DJ Khaled uten personligheten. Dette betyr derimot ikke at han innehar potensial til å holde en fantastisk konsert.

Ser ikke ut til å kunne rappe i det hele tatt

Omtrent ti minutter forsinket ankommer French scenen ikledd en grå joggedress. Valget av joggedress kunne ikke passet bedre, for de neste 40 minuttene er det ikke stort annet enn latskap som foregår på scenen. DJ-en spiller av andre artisters slagere, og publikum danser med. French strutser frem og tilbake på scenen og synger over på de refrengene han orker. Tidlig begynner jeg å lure på om French egentlig kommer til å spille noen egne låter i det hele tatt.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

French Montana på Slottsfjell i går kveld. FOTO: Siri Granheim

Og det blir kun et par av hans egne låter, hvor han selv også bare har ett vers. Det eneste lyspunktet er når han spiller den svært fengende Unforgettable, en låt som egentlig holdes oppe av Swae Lee.

Selv om melodiene fenger, blir det hele ødelagt av det faktum at French Montana ikke ser ut til å kunne rappe i det hele tatt. I det minste klarte han ikke dette lørdag kveld. Ordene kommer ut grumsete og utydelige, og han fullfører sjelden linjene sine. I stedet senker han mikrofonen og gliser ut mot publikum og gjør noen små dansetrinn.

LES OGSÅ: Anmeldelse: «Han er prinsen av Slottsfjell».

Jeg blir nesten litt provosert over hvor selvgod han ser ut, mens han står der oppe og gir så ufattelig lite av seg selv. Jeg kan ikke huske sist gang jeg var vitne til en så likegyldig artist. Det hele blir bare mer frustrerende når han hvert femte minutt henter et håndkle for å tørke av seg svette. Jeg blir svettere når det er billettkontroll på bussen enn det French ble i løpet av konserten.

DJ-en gjør en bedre figur

Hvis man skal prøve å finne noe positivt i dette røret av en konsert, kan man vel kanskje si at DJ-en valgte noen gode låter. Det ble spilt Cardi B, ASAP Ferg, Nirvana, House Of Pain, La Bouche, R. Kelly, DMX, Montell Jordan, XXXTentacion, Lil Pump, Chris Brown og Tyga, for å nevne noen. Ikke at French Montana stod for noe av dette selv.

Jeg synes oppriktig synd på publikum som har betalt for dette her. Arrangørene til Slottsfjell får også min dypeste medfølelse for at de fikk en såpass dårlig deal ut av headlineren sin.

LES OGSÅ: GAFFA kårer Kadettens beste moshpits.

Når han har spilt litt over en halvtime, tar han til mikrofonen for å meddele at han ikke er ferdig ennå. Han sier at han virkelig håper vi er klare til å feste videre med ham. «Endelig skal vi få se French svette litt, tenker jeg». Neida, han setter på en Avicii-låt og bare står der. Som om ikke dette var salt nok i såret, spiller han ikke låten ferdig engang før han klapper seg selv på skulderen og forlater scenen. Dette var ti minutter før han egentlig skulle gått av. Makan til latskap.

Jeg er overrasket over at han klarte å klatre seg opp trappene til Kongescenen i det hele tatt.