Beach House på Rockefeller:

Ikke enevelde ennå

Beach House
Rockefeller, Oslo
Konsert | 07.10.2018

Når den drømmende duoen Beach House inntar Oslos Rockefeller er det med en stoisk sans av virkelighetsflukt så vel som sårbar håpefullhet.

Fra åpningslåten Levitation tar Beach House oss med på en kosmisk reise: Deres eteriske melodier siver ut i rommet og hypnotiserer et velvillig publikum. Victoria Legrands sensuelle vokal fyller lokalet og er like deler lyrisk formidler og virkningsfullt instrument i et stadig skiftende musikalsk terreng.

LES OGSÅ: Sassy 009 avlyser alle konserter ut året.

Beach House har en egen evne til å skape monumentale dønninger med selv de mest enkle virkemidler. Med rom til å la hvert melodiske element skinne, er det også en risiko for at det drømmende korthuset kan rase rammen og etterlate et flatt og ensformig lydbilde.

Tidvis stort og gripende

På låter som Lemon Glow og Myth klarer Beach House å nå det fulle potensialet i sitt eget materiale. Og på sitt beste skaper de øyeblikk som føles ufattelig store og på samme tid gripende intime. Det er disse øyeblikkene som får deg til å glemme at du står i et trangt mørkt rom, og i stedet befinner du deg i en dimensjon der musikken er altoppslukende, den ultimate virkelighetsflukten.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Beach House på Rockefeller søndag kveld. FOTO: Ida Monsén / GAFFA

Beach House har denne kraften, og allikevel virker det som settet av og til dabber av. De fåmælte på scenen klarer ikke alltid å holde grepet om publikum og er til tider altfor innesluttet i sin egen musikk.

LES OGSÅ: Tusenvis av dansker mintes Kim Larsen.

Settet utvikler seg som en intrikat dagdrøm dirigert av Beach Houses siste utgivelse, 7. Selv om platen er tegnet som et noe hardere album enn det vi vanligvis er kjent med fra Baltimore-duoen, står det nyere materialet sterkt i settet og skaper en velkommen tekstur i det svevende.

Ikke eneveldige drømmepop-herskere helt ennå

Drunk in LA byr på et mørke som, akkompagnert av karaktersterk gitar, byr på en langt mer brutal melankoli enn den ellers så disige sårbarheten Beach House formiddler. «Tusen takk for energien deres. Jeg vet det er søndag, men føkk det,» erklærer Legrand.

LES OGSÅ: Konsertstedet Mono stenger dørene.

For anledningen trekker Beach House også frem Norway fra 2010-utgivelsen Teen Dream. Låten åpner ikke bare opp for en koselig anekdote om låtskriving på Bergensbanen, men skaper også et pusterom før Beach House avslutter kveldens eskapader med Drive.

Mye av Beach Houses skaperverk handler om en trang til å finne retning, og selv om de definitivt har noe veldig unikt å by på, er det fortsatt et steg igjen til de er eneveldige herskere av drømmepopens verden.