Anmeldelse av «Last Christmas»:

Frustrerende og (litt) fornøyelig krampekos

Emilia Clarke er den beste grunnen til å se «Last Christmas», men hun klarer ikke redde filmen helt aleine.

Paul Feig
«Last Christmas»
Film | 08.11.2019

«Last Christmas» er (forhåpentligvis) årets siste polert-hyllest-til-en-stor-og-ofte-død-artist-film. Den føyer seg pent og pyntelig inn bak «Rocketman», «Yesterday», «Bohemian Rhapsody», og så videre. Jeg tror jeg ser en trend. Denne gangen er det George Michael som får kjørt seg. Vi snakker en ny, julete romantisk komedie, navngitt etter den klassiske Wham!-låten. Med Emilia Clarke som romantisk håpløs julealv. Én ting er klart: «Game of Thrones»-stempelet skal vekk.

Selveste Emma Thompson har skrevet manus, og spiller moren til hovedkarakter Kate. Paul Feig (mannen bak «Bridesmaids») har regi. Ikke avskrekkende, sånn sett.

LES OGSÅ: Denne filmen bør gjøre deg rasende.

Vi følger 26-åringen Kate (Clarke) fra en innvandrerfamilie fra tidligere Jugoslavia. Hun er oppvokst i et av Londons røffere strøk – befriende langt fra juleglansbildet, sånn sett. Kate vil egentlig bli sanger, men jobber i stedet som julealv i en helårs-julebutikk under sin flittige, perfekt sminkede sjef (Michelle Yeoh). Men etter en alvorlig ulykke har det gått nedenfor med livet: hun har ikke et sted å bo, og eier tilsynelatende ikke et snev av verken selvdisiplin eller sympati.

Helt til Fremmed Kjekk Mann dukker opp, og nekter å gi opp hennes frekke, sarkastiske vesen!

Nå koser vi oss

Som forventet er det meste krampe-julete til tider, eller egentlig stort sett hele tiden. Man får stappet julekuler og julesanger og reinsdyr og lyslenker langt ned i spiserøret. Det er stort sett den polerte glansbilde-utgaven av London vi ser, selv om det er gjort plass til noen hjemløse også. Det er jo tross alt jul!

Brexit og dets uante konsekvenser flettes også inn, i et forsøk på å gi det hele en liten flik av, hm, samfunnsrelevans? Det virker dessverre mer som en boks som må krysses av enn at det har noe å faktisk si for plottet.

Foto:Universal | Nordisk Filmdistribusjon
Det er stort sett den polerte glansbilde-utgaven av London vi får se i premiereklare «Last Christmas».

Og det skal Emilia Clarke ha: dama er morsom. Den komiske timingen er på plass. Strengt tatt er hun den eneste virkelig morsomme karakteren i denne filmen. Hun er dessuten rappkjeftet, egoistisk og klumsete – men heldigvis så blendende vakker at all banningen bare blir søtt. Veldig praktisk!

For her begynner det å skurre: Det er irriterende at Feig, Thompson og resten av gjengen ikke har vært modige nok til å gjøre Kate mer destruktiv, sliten, og – tør jeg si det – ekte. Til tross for at Clarke er både morsom og sjarmerende, er ikke hennes engleaktige utseende, plettfrie hud og upper class aksent helt forenlig med karakteren hun er ment å gestalte.

Karikert

Henry Golding er veldig kjekk (la oss være ærlige: egenskap nummer én i jule-romcoms). Dessverre blir han litt for glatt og intenst jovial som den småmystiske Tom Webster. Emma Thompson utnytter ikke egne talenter som karikert hysterisk mor med overdreven kroatisk aksent. Det henger heller ikke på greip at denne familien fra Balkan snakker engelsk sammen hjemme (og at moren fortsatt bare er på glosestadiet).

Men OK, til tross for dette, er filmen til tider fornøyelig. Og når det nærmer seg slutten og en aldri så liten plot twist, blir jeg faktisk overrasket på ordentlig.

LES OGSÅ: Anbefalinger til festivalen Film fra Sør.

Selv for en som egentlig ikke er noen blodfan av romantiske komedier (som undertegnede), er sjansen til stede for at man vil la seg sjarmere av Clarke og Golding – til tross for karakterbrister og en overdose jovialitet.

Fikk du med deg denne?