Anmeldelse av «Parasite»:

Gullpalmevinneren har ankommet Norge

En lutfattig familie som må brette pizzaesker i filmen «Parasite».

Gullpalmevinneren «Parasite» kan fort bli den beste stunden du opplever på kino de neste månedene. En nytelse fra topp til tå.

«Parasite»
Bong Joon-ho
«Parasite»
Film | 31.01.2020

Åpningsfilmen på årets Film fra Sør er gullpalmevinneren «Parasite».

Regissør Bong Joon-ho har laget en mørk satirisk fabel om klasseskillet. Rike og fattige. Snille og kjipe på hver sin måte. Den er også hysterisk morsom, og utvikler seg på en uventet måte. «Parasite» er en film det kan være lurt å vite minst mulig om i forkant.

Sjangerfilm, med noe på hjertet

Med filmer som «Snowpiercer», «The Host» og «Memories of Murder», er ikke Bong Joon-ho ukjent med å lage filmer som sprenger sjangeren de er satt i og fester seg i minnet. «Parasite» er intet unntak. At han har mye på hjertet er det ingen tvil om. Men evnen til å bruke det og sette det inn i underholdende sjangerfilm er det få som klarer. Man MÅ ikke lage sosialrealisme bare fordi man vil fortelle noe om samfunnet.

LES OGSÅ: Ni skrekkfilmer fra kvinner.

«Parasite» handler om en fattig familie som alle klarer å lure til seg jobber hos samme rike familie. Og ting eskalerer derifra.

Her er det ingenting som er svart og hvitt. Det er ingen glorifisering av familien bare fordi de er fattige, og de rike blir ikke fremstilt som forferdelige mennesker. De er alle mennesker som bare vil overleve og ha det bra. Det er ikke åpenbart hva man skal sitte igjen med når filmen er ferdig. Og det vil jeg si er en bra ting.

«Parasite» er en leken og finurlig film. Noen vil kanskje kalle den hitchcockian. Først og fremst er det en utrolig morsom film, som tar deg med på en reise du ikke forventet. Den sjonglerer ikke like mye med tone og stemning som ofte gjøres i sør-koreansk film, men det er likevel en film som ikke er redd for å skifte gir. Et element jeg ofte føler mangler i mye vestlig film.

Herlig, selv om forventningene ikke ble innfridd

«Parasite» kan ikke lett konkretiseres kort. Og det er det som gjør den så herlig. Den snur og vender på deg og du blir genuint overrasket over hva som skjer. Har jeg nevnt at den er morsom enda?

Det er noe spesielt med hvordan asiatiske filmer bruker humor i filmene sine. Spesielt Sør-Korea og Japan er mestre på å lage emosjonelt og hardtslående filmer som ikke er redde for å avstikke ut i tull og tøys. Nå går ikke «Parasite» ut i tull og tøys, men den er det nærmeste Bong Joon-ho har vært og lage en ren komedie. Det er kanskje bare «Okja» som kan konkurrere.

LES OGSÅ: Filmbransjen raser mot ny Netflix-funksjon.

Nå skal det sies at, forventningene mine kanskje ikke ble møtt hundre prosent. Gullpalmevinner, Bong Joon-ho og anmeldelser som er i ekstase var alle ting som gjorde at jeg hadde ganske store forventninger. Kanskje det bare er meg, men jeg forventet kanskje en mye større eskalasjon mot slutten. Jeg forventet litt å få hjernen min blåst av banen.

Men det fikk jeg ikke.

Heldigvis er den fortsatt såpass bra at jeg koste meg glugg i hjel. Anbefales til alle som liker god film.

Fikk du med deg denne?