Levan Akins «I morgen danser vi»:

Den beste dansefilmen du ser i år

Sveriges Oscar-kandidat serverer georgisk realisme, suggererende dans og nydelig skuespill med «I morgen danser vi».

Levan Akin
I morgen danser vi
Film | 25.10.2019

Levan Akin fikk ideen til å lage «I morgen danser vi» etter å ha sett unge georgiske Pride-deltagere bli overmannet i hopetall og angrepet et par år tilbake. Akin er født og oppvokst i Sverige, men familien er fra Georgia – et fortsatt konservativt land på mange måter.

«I morgen danser vi» er hans tredje spillefilm, som hadde premiere i Cannes til stor begeistring. Og det med god grunn.

LES OGSÅ: Dette var de beste filmene vi så på BIFF.

Vi møter unge Merab (Levan Gelbakhiani), som danser georgisk folkedans i hovedstaden Tblisi og jobber hardt for å komme inn i nasjonalkompaniet. Når nykomlingen Irakli (Bachi Valishvili) får plass i dansegruppen, blir det fort klart at de to har en spesiell kjemi. Det blir mildt sagt problematisk i et samfunn gjennomsyret av machokultur – og når en plass blir ledig i nasjonalkompaniet, blir de to også arge konkurrenter.

På skuespillernes skuldre

La det være klart: ingen bør bli skeptiske av at dette kan kalles «dansefilm». Man kan se langt etter de polerte, synkroniserte battle-scenene á la «Step Up» – her er derimot rå, briljant dans båret frem av få skuespillere. Å formidle dans på film er i utgangspunktet en vrien øvelse, spesielt solopartier som ikke har gruppesynkroniteten å lene seg på. Desto mer imponerende innsats fra først og fremst hovedrolleinnehaver Gelbakhiani, men også fotograf Lisabi Fridell.

Vi blir også servert en god dose suggererende georgisk musikk – i tillegg til Robyn og ABBA.

Foto:Anka Gujabidze | Arthaus
«I morgen danser vi» er Levan Akins tredje spillefilm.

Generasjonskræsj

Skuespillet er nydelig. Spesielt Gelbakhiani har et nærver som gnistrer gjennom lerretet, og kjemien med Valishvili er til å ta og føle på.

Men dette er også mer enn dans og drama. Det stilles store spørsmål: om frihet, om politikk, om kultur- og generasjonskræsj. Går det an å ta vare på det gamle inn i det nye? Hva gjør man når man elsker den tradisjonelle kunsten, men ikke verdiene den medfører?

LES OGSÅ: Netflix under etterforskning i Italia.

At filmens koreograf er anonym, sier litt om hvor sterkt homofobien står i dagens Georgia. «I morgen danser vi» er et tankevekkende og forfriskende innblikk i et land nordmenn sjeldent hører verken om eller fra.

Fikk du med deg denne?