Fetty Wap inntok Rockefeller:

Fem år over tiden

Fetty Wap på Rockefeller.

Omsider er det endelig tid for at New Jersey-rapperen Fetty Wap skal besøke hovedstaden.

Fetty Wap
Rockefeller, Oslo
Konsert | 11.09.2019

Dessverre kan det nesten se ut til at det allerede er for sent for at rapperen skal få oppleve en fullspekket konsert her til lands. Det har snart gått fem år siden han hadde sin glanstid. Selv med oppfølgeren til det selvtitulerte debutalbumet rett rundt hjørnet er det lite piff i både artisten og publikum denne onsdagen.

Jeg skal ikke påstå at man kunne høre gresshopper, men stemningen var fremdeles så lunken lunkent kan bli.

LES OGSÅ: Årets mest moderne hiphop-show.

Han proklamerer tidlig at ingen i publikum burde forvente at han kommer til å gjøre noen stagedives. Han forklarer at dette skyldes at han snart er 30 år gammel og for gammel for slik. En annen god grunn jeg kommer på er at han trolig hadde gått rett i bakken med tanke på alt albuerommet foran scenen.

Ikke viljen det står på

Det skal sies at det langt ifra kun er Fetty sin skyld at konserten går som den går. Det krever mye av han å dra energi ut av publikum og de stadige forsøkene på å by opp til allsang møtes alt for ofte av stillhet.

Noe som er leit, da han til tider synger overraskende bra og man forstår at det faktisk finnes potensiale for en bra konsert ett eller annet sted på Rockefeller i kveld også.

Det er ikke mange låtene som skal til før man ser en tydelig rådvill Fetty Wap nærmest klø seg i hodet i det han skuer ut mot publikum. I et forsøk på å dra opp stemningen covrer han en låt av Tekashi69, men kutter også denne kort da den ikke ser ut til å gjøre store forskjellen.

Alle mann på dekk

I et forsøk på å i det minste avslutte konserten på en sterk tone tar Fetty endelig noen grep. Det som følger er en gullrekke av hans tre mest kjente låter fra gulltiden i 2015. My Way, 679 og Trap Queen kommer som perler på en snor og klarer faktisk endelig å løfte stemningen betraktelig.

LES OGSÅ: 21 ferske album du bør sjekke ut.

For å holde på dette momentumet er han veldig taktisk i sin tilnærming. Hver og en av disse sporene dras ut til den grad det lar seg gjøre. Acapella vers, små anekdoter, allsang, gjentakende refrenger og hva enn som må til for å dra ut tiden.

Når konserten endelig er over ser det ikke ut til at hverken artister eller publikummere har store problemene med at det er på tide å traske hjemover.