Dommedag i formiddagssola

Bokassa fotografert på Øyafestivalen i 2018.
Bokassa
Hagen, Øyafestivalen
Konsert | 09.08.2018

Til tross for altfor fint vær for undergang, klarte Bokassa å skape akkurat mørk nok stemning til å la publikum innse at man ikke alltid bør se livet fra den lyse siden.

— Dette er en YouTube-hit i undergrunnskretser, melder frontmann Jørn Kaarstad fra scenen.

Minutter senere forstår vi hva han mener. Det er hard kost, men ikke hardere enn at noen tilreisende tanter står på sidelinjen og spiller luftgitar til de råeste riffa.

Bokassa viser allerede fra første låt at de er klare for Øya. Spørsmålet er om Øya er klare for dem. Det er noe som skurrer når tidspunkt og vær tilsier piknik, mens hva som foregår på scenen brøler moshpit så spyttet flyr.

LES OGSÅ: Britney svarer norsk presse etter varsel om boikott.

— Nå kommer den beste ordspillbaserte låten fra 2017, melder Kaarstad fra scenen.

Walker Texas Danger kommer på, og publikums føtter klarer ikke lenger å være låst fast til bakken. Konserten må være rekord i antall publikummere som tramper takten. De står og tramper til Olav Dowkes på trommer som drar fra dem alle med supertight trommespill.

Umulig å være skummel på stavangersk

Øyafestivalen får en solid innføring i stonerpunk når bandet pløyer gjennom debutalbumet Divide & Conquer. Konserten bærer preg av mye terping, og til tider fremstår det derfor litt småstivt. Det trondheimsbaserte bandet er definitivt på sitt sterkeste når de klarer å rive seg løs fra tøylene og levere ekte, frittgående punk.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Bokassa på Øyafestivalen torsdag. FOTO: Ellen Lund

Radiofjeset Jørn alene er grunn til å trekke seg til Hagen denne Øya-dagen. Med tekniske gitarfinesser og små sjarmøretapper av publikumskontakt mellom låtene klarer han å gjøre stoner-punk med innslag av dommedag til noe hyggelig. Med kommentarer som «denne er lett å synge med på» beviser han rett og slett at det ikke er mulig å være skummel på stavanger-dialekt.

LES OGSÅ: Flest kvinner har søkt på jobben som musikksjef i P3.

Bokassa beviste på Øyafestivalen at alle kan behøve litt doom iblant. Både de gamle tantene med luftgitaren plassert stabilt i hendene, og de mest ihuga fansene som har det som ifølge frontmannen er fem lag med merch.

Five Finger Fuckhead setter to streker under konserten helt på tampen, og en knyttneve i trynet på publikum. Bokassa klarer å levere en tidvis minnerverdig og smilefremkallende dommedagsstund i formiddagssola.