Dette er alt du trenger i lydsystemet ditt nå

LCD Soundsystem
American Dream
Konsert | 01.09.2017

En «instant classic». Intet mindre.

LCD Soundsystem er allerede et legendarisk band. Den selvtitulerte debuten fra 2005, oppfølgerne Sound of Silver (2007) og This is Happening (2010) er ubestridte moderne klassikere, og New York-bandet kan skilte med å ha skrevet noen av de beste poplåtene siden årtusenskiftet; Daft Punk Is Playing at My House, Someone Great og All My Friends.

Sistnevnte er en slik låt som påfallende ofte blir nevnt som katalysator og inspirasjonskilde for nyere artister i alskens sjangre, et av mange bevis på den kulturelle betydningen LCD har hatt for både rockeband såvel som soveromsprodusenter. Ta for eksempel en lytt på The 1975 sin gjennombruddslåt Sex og tell likhetene. 

LES OGSÅ: LCD Soundsystem raser mot plateselskapet.

I 2011 nådde statusen til LCD Soundsystem, frontfigur James Murphy og labelet DFA et høydepunkt. Gjennom konsertfilmen/dokumentaren «Shut Up and Play the Hits» gikk Murphy langt i å kommunisere at posisjonen som levende legende var en han helt ikke var klar for, og besluttet med det å gjøre utgivelsen til den siste fra bandet. I ettertid har han selv røpet at dette var et «salgstriks». Smått provoserende, men ikke uventet, fra den tidligere markedsføringsstudenten som ellers i det siste har leflet innen kaffe og t-bane-kunst. LCD Soundsystem returnerte offisielt som headliner på Coachella-festivalen i fjor – og gir nå ut albumet American Dream.

Artikkelen fortsetter under videoen.

American Dream viser LCD Soundsystem i sitt rette element, og de fortsetter mer eller mindre der de slapp. Åpningssporet Oh Baby er et prakteksempel på en vellykket LCD-låt. Et synth-ostinat bygges større og større av en crescendo av elektroniske instrumenter under Murphys karakteristiske vokal. Other Voices er også umiskjennelig en LCD-typisk låt og nikker pent i retning Talking Heads. I Used To, Change Yr Mind og How Do You Sleep er mørkere låter med mer fokus på rytme, tung bass og dystrere tekster som gir et godt avbrekk etter den smått intense starten.

Ingen svanesang

Så videre til de tre sporene som allerede er utgitt som singler: Tonite nikker i retning fransk housegrooves og Kraftwerk-inspirert produksjon. Call The Police er et vidunder av en låt, som slekter såpass på klassikeren All My Friends at det ikke kan være en tilfeldighet. Tittelsporet American Dream er det nærmeste albumet kommer en ballade, med svulstige synthvegger over et enkelt trommemaskin-mønster i seks åttendedel.

Emotional Haircut dyrker mer rockeband-sounden og synthene må vike for gitarene. Albumet avsluttes med 12-minutters beistet Black Screen, som bygger på en feedback-loop som akkompagnerer en enkel synth, en forvrengt James Murphy og en harpe.

LES OGSÅ: Starter nytt prosjekt sammen.

Bandets fjerde album er faktisk minst like sterkt som samtlige album de allerede har under beltet. Og selv om fallhøyden er stor, blir dette definitivt ikke deres svanesang. Låtskrivingen og produksjonen er minst like friskt som på deres tidligere utgivelser. Til sammenligning har et beslektet band med beslektet form for kultstatus fra den samme tiden, Arcade Fire (som Murphy for øvrig har jobbet med), slitt mye mer med å finne plassen sin som levende legender.

American Dream er et album som vokser og vokser, og som uten tvil fortjener all rotasjonen det kan få.

LES OGSÅ: Intervju med norgesaktuelle Julie Byrne.