Arena-Fay

Fay Wildhagen fotografert i 2018.
Fay Wildhagen
Borders
Album | 21.09.2018
Warner Music

Fay Wildhagen med en nesten for bombastisk oppfølgerskive.

I 2014 spilte Fay Wildhagen en lunsjkonsert i en studentforening på Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO. Til stede var mange ferske studenter som ikke visste at de så en norsk artist like før hun skulle slå hardt gjennom med debuten Snow. Til stede var også undertegnede. Allerede den formiddagen var det lett å høre at Fay ville bli stor. Ikke bare som artist, men også i lydbilde. Det var så vidt plass til det store lydbildet i den vesle studentkjelleren.

LES OGSÅ: Stort intervju med Fay Wildhagen.

Det har gått en del år siden lunsjkonserten på Blindern, og Fay Wildhagen er nå ute med sin andre fullengder: Borders. Skalaen har ikke blitt mindre i den lille pausen mellom debuten og andreplaten. Snarere tvert imot. Lyden er større og mer ekstravagant.

På godt og vondt.

Til et stadion nær deg

I presseskrivet listes det en rekke imponerende samarbeidspartnere. I tillegg til å stå for produksjonen selv, har Fay jobbet med Tobias Fröberg (Ane Brun), Kristoffer Lo (Highasakite), Markus Jägerstedt (Robyn og Seynabo Sey) og Nils Törnqvist (Lykke Li, Miike Snow og Amason). Hva har alle disse musikerne til felles? De jobber blant annet med artister og band som spiller musikk ment for å spilles på stor skala.

Her lander Fay Wildhagen også. Det er masse klang, høye trommer og power chords! Albumet er krydret med låter som blir spilt i den lykkelige slutten av et tenåringsdrama inspirert av forfatteren John Green. Det er vakkert og grandiost, men også på grensen til corny.

På låtene Soldier og Life Of Pi blir det litt for dramatisk. Trommene og den tunge klangen er på altfor drøy skala av powerpop.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

Det er heldigvis Fay sine tekster og såre vokalformidling som hindrer det å bli for dramatisk. hun har en fantastisk stemmekontroll og nerve. Tittellåten byr på en Fay som tar noen sider fra Justin Vernon sin håndbok. En modulert vokal og et nydelig komp gjør det til albumets mest fullendte låt.

På duetten med Thomas Dybdahl, Oh, My Love, høres det ut som om de begge flekser med hvor god stemmekontroll de begge har. Hvem vinner? Jo, det er lytteren selvsagt.

Dette er også et deilig avbrekk fra et album som nesten er så storslagent at du blir mett av det.

Imponerer produksjonsmessig

Fay Wildhagen returnerer med et album som imponerer med produksjonen og som rent håndverk. Men som et album er det til tider for bombastisk og dramatisk. Musikalske virkemidler som fungerer veldig bra når man er litt yngre og har litt mer tenåringsangst. Ja, i likhet med bøkene til John Green.

LES OGSÅ: Anmeldelse av nytt Suede-album.

Når det er sagt, så er det ingen tvil om at de nye låtene har potensialet til å låte fantastisk bra på en (stor) konsertscene.

LES OGSÅ: Jack Black ser stjerner.