Phil Collins i Bergen:

En vellykket aften, i nostalgiens navn

Phil Collins på Bergenhus Festning i Bergen. Konserten var hans første norske solokonsert siden 1997 - og hans første opptreden her til lands på nesten 21 år.

Phil Collins serverte en lun hitparade fra en rik karriere på Koengen mandag kveld.

Phil Collins
Bergenhus Festning, Bergen
Konsert | 10.06.2019

Den hektiske «Sill Not Dead Yet»-turnéen med start forrige søndag har allerede rukket innom Østerrike, Frankrike, Tyskland og Danmark. Mandag kveld var turen kommet for Bergen og Koengen. Den tidligere Genesis-trommeslageren (og senere frontmannen) er definitivt ute på det som er å regne som en mimrerunde, i en alder av 68 år og med sin 18 år gamle sønn Nicholas bak trommene.

Nostalgi er altså kveldens stikkord.

LES OGSÅ: Ny låt fra Father John Misty.

Collins entrer scenen med stokk og setter seg ned på en stol. På den blir han sittende store deler av konserten, men her er det så mye engasjement å hente foran scenen at det kanskje ikke skal så mye gestikulering til. Publikum vet godt hva de har kommet for, og Phil vet å servere det med upåklagelig timing.

Energinivået er behersket, men entusiastisk.

Mini-gjenforening

Sangprestasjonen er heller ikke så verst, alderen tatt i betraktning. Det er ikke til å legge skjul på at de lyse tonene til tider blir tunge å nå, men heldigvis hjelper publikum til. Another Day in Paradise blir et tidlig eksempel på denne synergien mellom Collins og publikum.

Etter hvert utvides Collins’ ti-mann store orkester med fire blåsere. De gjør Hang in Long Enough og Don’t Lose My Number før Phil byr på enda et kort i ermet: Han inviterer Genesis-kollega Mike Rutherford opp på scenen. Rutherford i seg selv gjør ikke mye av seg rent musikalsk på Follow You, Follow Me, men straks lyser skreddersydde bilder fra Genesis-dagene opp på skjermene. Nostalgien fortsetter å strømme på.

Videre utover kvelden blir stemningen bare koseligere. Fra en kollektiv trommesolo ledet av Collins selv, til en rolig fremførelse av You Know What I Mean med 18 år gamle Nicholas Collins ved Phil sin side på pianokrakken. Sistnevntes stemme blir stadig mer skjelven, og det virker som om settet på lang vei er skreddersydd og timet med tanke på dette.

Nei, Phil Collins er ingen ungfole lenger – men det visste vi strengt tatt fra før.

Musikk som knytter generasjonene sammen

Det som dog er fascinerende med å gå på Phil Collins-konsert i 2019 er å se hvordan det knytter generasjoner. Genesis- og solokatalogen har hatt mange nok renessanser til at de appellerer til både besteforeldre og barnebarn.

Noen av låtene er såpass indikative på hvordan popmusikken har utviklet seg senere at de fortsatt appellerer som tidløse.

LES OGSÅ: Mark Knopfler i Oslo Spektrum.

Sussudio er også et perfekt eksempel på en slik låt, og med dette som siste nummer i hovedsettet er det klart at kvelden er en suksess. Take Me Home fungerer som en fin landingspute av et ekstranummer.

Alt i alt en vellykket kveld, i nostalgiens navn.