Anmeldelse av Bigbangs nye album:

En reise tilbake til en bedre tid

Seks år etter forrige albumslipp, er Bigbang tilbake med nytt album.

Trioen Bigbang, som har blitt stødig ledet av Øystein Greni siden bandet ble stiftet i 1992, er klar med ny utgivelse.

Bigbang
Glory Chord
Album | 10.05.2019
Petroleum Records

Bigbang, elsket og hatet. Et band som de aller fleste kjenner til og har en mening om. Det er vanskelig å skulle komme på det mest positive jeg har hørt de har blitt kalt, men jeg minnes godt å ha hørt dem omtalt som «sånn drittmusikk som øvre-Blindern-folk liker».

Akkurat hva som ble lagt i begrepet «øvre-Blindern-folk», er noe usikkert. Kanskje betyr det at Bigbang er et band for tenkerne, for poetene eller for de samfunnsengasjerte? Undertegnede har riktig nok et helt år fra øvre Blindern, men kan neppe betegnes som «poet» eller «folk». Allikevel tror jeg det er nettopp det Bigbang er, et band for folket.

LES OGSÅ: Hollywood-stjerne ut mot Erna Solberg.

Et band som fra sin spede start på slutten av 90-tallet ikke har tatt noen voldsomme svinger i det musikalske landskapet, men som har en gammel og solid fanbase. Det er en slags musikkens ekvivalent til å spise kjøttkaker i brun saus hos mormor – du vet akkurat hva du får, men fytti pokker så godt det er allikevel.

Som Greni nylig uttalte i et intervju:

– Jeg har skrevet en type låter sammenhengende, i samme tradisjon, siden 1997. Tyve år gamle Wild Bird kunne vært på den nye platen, akkurat som Glory Chord kunne vært på Electric Psalmbook. Dette er min signatur, min smak – noe jeg får kick av.

70-tall og kazoo

Allerede da tittelsporet Glory Chord ble sluppet som singel, kunne en skimte hvor det bar for den nye plata. Dessuten har ikke Bigbang bare en helhetlig gjenkjennelig sound, men de har også et gjenkjennelig albumformat. Det er den salige blandingen av det rolige, her representert med blant annet Butterfly og Malibuog, det «rocka», i dette tilfellet Glory Chord og Bells, blant andre. I tillegg kommer den korte og fengende instrumentalen, denne gangen i form av Kazoo You.

Det er også som regel plass til en eller to låter som skiller seg litt ut fra resten, og i dette tilfellet må det kunne sies å være den 70-tallsinspirerte rockeballaden Good Night for Bad Descisions, som gir konnotasjoner til Big Star og Slade, for å nevne noen.

Det folkrockete preget som dominerte forrige skive, Oslo Bowl, har fått bli med over på sporet Caroline. Dog mye mer kjærkomment i denne omgang, til tross for at Caroline er et meget oppbrukt navn i låttitteljungelen.

Sugemerker og sigg

Øystein Greni har etterlyst slakt for sitt nye album, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Jeg hadde helt ærlig lyst til å hate skiva. Jeg ville være han «kule anmelderen» som gir band han egentlig liker drittkarakterer, men det går ikke. Det er seks år siden Bigbang slapp Oslo Bowl, en plate, som, hvis vi skal være ærlige, var litt uinspirert og skuffende lite typisk for bandet.

LES OGSÅ: Anmeldelse av nytt bob hund-album.

At Bigbang nå er tilbake med ny giv og leverer en plate som er helt i tråd med deres oppskrift er ikke kjedelig eller sedvanlig, det er deilig. Jeg tar på hodetelefonene og reiser tilbake til en bedre tid. En tid med lange bilturer i baksetet på en Nissan Almera, henging utenfor den lokale kiosken med venner, keitete forsøk på skateboard, smugrøyking, sugemerker og hormoner – de turbulente, men nostalgiske tenårene.

Glory Chord er et fyrig frieri til fansen. Det er kjøttkaker i brun saus hos mormor. Men, noen ganger er det akkurat det som skal til.

Foto:Gitte Johannessen | NTB Scanpix
Coveret på «Glory Chord» er et bilde av Øystein Greni som guttunge, tilbake i 1988 – med et innsmuglet skateboard. Han har funnet tilbake til skatingen og fått kneet til å fungere igjen – og det samme med Bigbang.