Ms. Lauryn Hill inntok Oslo Spektrum:

Som å være tilbake på skolebenken

Lauryn Hill på scenen i Oslo Spektrum i desember 2018.

20 år etter utgivelsen kommer Ms. Lauryn Hill til Oslo Spektrum for å feire et av de mest ikoniske albumene innen moderne musikk.

Ms. Lauryn Hill
Spektrum Arena, Oslo
Konsert | 11.12.2018

Da The Miseducation of Lauryn Hill ble gitt ut i 1998, traff det som en knyttneve. Wyclef Sean hadde tidligere fått mye av æren for suksessen til Fugees. Albumet gjorde det umulig å overse rollen Ms. Hill hadde spilt i deres fremvekst. Samtidig viste det verden at det fantes et gedigent marked for sammensmeltingen av soul, hiphop og r&b. Som om ikke dette var nok, tok albumet også for seg emner tidligere urørt innenfor hiphop. Emner som fremdeles engasjerer oss den dag i dag.

Albumets nedslagkraft blir tydelig idet man ankommer Spektrum. Vanligvis når jeg befinner meg på hiphop-konserter, kan jeg føle meg litt gammel sammenlignet med resten av publikum. Dette er ikke tilfellet her. En såpass jevn aldersfordeling er det lenge siden jeg har sett maken til. Det var deilig, for en gangs skyld, å ikke være bekymret for å bli nikket ned fordi jeg så feil på en unggutt som nettopp har svidd av hele ukelønna på Smirnof Ice i baren.

LES OGSÅ: Cher til Skandinavia med ABBA-tolkninger.

Noen ting er dog akkurat likt som på de fleste andre hiphop-konserter. Ms. Lauryn Hill kommer blant annet bortimot en time senere enn det som var intendert. Veldig autentisk gjort av henne. Når konserten først kommer i gang, er vi heldigvis på kjent jord. Akkurat som på albumet er det Lost Ones som setter showet i gang. Det tar likevel ikke lang tid før denne strukturen forsvinner og Ms. Hill og band begynner å ta seg kreative friheter.

Dårlig lyd og halvhjertet fremtreden

Allerede fra første låt er det tydelig at det er noe som ikke er helt riktig. Hill overdøves rett som det er av bandet hun har med seg. Stadig vekk gestikulerer hun til de bak scenen, som om noe ikke stemmer. Tydeligvis må hun også ha vært misfornøyd med lyden.

Det hadde hun god grunn til å være.

Foto:Tord Litleskare
Ms. Lauryn Hill gjestet Oslo Spektrum tirsdag kveld.

I løpet av de tre første sporene har ingenting blitt bedre, og Ms. Hill ser ut til å gi opp å få orden på det. I stedet nøyer hun seg med å stå rett opp og ned og gi en halvhjertet opptreden. Jeg forventer på ingen måte at Lauryn Hill skulle løpe rundt eller stagedive. Likevel er det litt demotiverende som publikummer at hun beveger seg like mye som en sølvgutt.

The Miseducation of Lauryn Hill er et delikat album med mange lag å utfolde. Det er derfor essensielt å få med seg de mange melodiske elementene, men aller viktigst tekstene. Noe som var fullstendig umulig under gårsdagens konsert. Ved mange anledninger tok det meg en stund å gjenkjenne hvilken låt som faktisk ble spilt. Jeg er ikke i tvil om at hun hadde med seg et kapabelt band, men under disse lydforholdene kunne det like gjerne vært Pelle Parafins Bøljeband som holdt på.

Det  middelmådige

Noen høydepunkter finnes det heldigvis. Dessverre ender disse nesten bare opp med å gjøre det enda tydeligere hvor dårlige forhold det er under majoriteten av konserten. På låter som To Zion spilles det på de tynnere strengene, men trommisen roer ned tre hakk. For første gang i løpet av konserten er fokuset på Ms. Hill gjennom en hel låt. Hadde hele konserten vært som dette, hadde opplevelsen vært en helt annen.

Når en av vår tids dyktigste artister har et av verdens beste albumer å jobbe med, er det faktisk ikke så mye mer som er nødvendig.

LES OGSÅ: Thorbjørn Harr spiller mot Hollywood-legende.

Alt i alt var det en skuffende opplevelse. Konserten besto av en rekke middelmådige elementer, som gikk sammen til å skape en perfekt storm av middelmådighet. Konserten fortjener derfor det mest middelmådige og kjedelige terningkastet.