Anmeldelse av «Vox Lux»:

Skoleskyting, terrorisme og popmusikk

Natalie Portman spiller en traumatisert popstjerne i «Vox Lux»

Natalie Portman spiller en ødelagt popstjerne i en gripende og ubehagelig film om den mørke siden ved musikkbransjen, dessverre uten nye refleksjoner.

Brady Corbet
Vox Lux
Film | 29.03.2019

Etter en brutal skolemassaker skriver 13 år gamle Celeste en sang til ære for sine avdøde klassekamerater. Låta tar nasjonen med storm og markerer starten på tenåringens musikkarriere. Seksten år senere ser vi resultatet av begravde traumer og et barn som ble voksent altfor fort.

«Vox Lux» er regissert av Brady Corbet og er hans første film siden spillefilmdebuten «The Childhood of a Leader» fra 2015. Årets film er til tider overtydelig og holder seg kun på overflaten av problemene den forsøker å håndtere. Med utallige filmer om livet i rampelyset leverer ikke «Vox Lux» en unik historie.

Samtidig mister jeg ikke troen på at 30 år gamle Corbet er et talent man skal følge med på fremover. Han forteller en destruktiv historie som får deg til å reflektere over forholdet ditt til pop, nyheter og vold i det 21. århundre.

Forvirrende rollebytte

Første halvdel av «Vox Lux» er plassert i tidsrommet 1999-2001. Raffey Cassidy («Killing of a Sacred Deer») portretterer Celeste på sitt mest sårbare når hun kastes ut i musikkbransjen. Den trofaste søsteren Eleanor, spilt av Stacy Martin («Nymphomaniac» del I & II), er en god støttespiller under Celestes første turné.

LES OGSÅ: Anmeldelse av Netflix-filmen «The Dirt».

Deretter hopper filmen til 2017, og Celest spilles av Natalie Portman («Black Swan»). Resten av ensemblet har verken blitt eldre eller fått nye fjes. Ikke engang manageren, spilt av Jude Law («The Grand Budapest Hotel»), har fått gråe striper i håret. Cassidy forsvinner heller ikke siden hun spiller Celests datter.

Foto:Tour de Force
Raffey Cassidy («Killing of a Sacred Deer») portretterer Celeste på sitt mest sårbare når hun kastes ut i musikkbransjen.

Det uelegante tidshoppet fører til mye forvirring som tar seeren bort fra hva som skjer videre på skjermen. Spesielt når det er lite som binder de to Celeste-ene sammen. Annerledes talemåte, klesstil og personlighet frarøver tilskuerne muligheten til å gjenkjenne 13-åringen i ny drakt.

Det kan hende Corbet har gjort byttet bevisst nettopp for å understreke den store forandringen Celeste gjennomgår. Dessverre føles det kun som en unnskyldning for å presse inn et kjent fjes på plakaten.

Splittet musikkbilde

I en film om musikk er selvsagt lyden noe av det viktigste. For å gjøre Celeste til det ultimate popikonet, har Corbet fått med seg en duo som kjenner bransjen godt fra før; artisten Sia og låtskriver Greg Kurstin står bak ti originale sanger sunget av Portman og Cassidy. Låtene er på mange måter en bedre tolkning av populærmusikk enn Why Did You Do That? fra filmen «A Star is Born», men er samtidig karikaturer på en ordinær pop-slager.

– Det er det jeg elsker med popmusikk. Jeg vil ikke at folk skal tenke for mye, som Celeste selv sier.

Selve filmmusikken er en sterk kontrast til de energiske Celeste-sangene. Avantgarde-artist Scott Walker, som også skrev musikken til «The Childhood of a Leader», har konstruert et musikklandskap som gir seeren gåsehud. Pikekor og trommespill sørger for at man alltid sitter med en ubehagelig følelse i ryggraden.

Kun tuppen av isfjellet

Volden i dagens samfunn er et av hovedpunktene i «Vox Lux». Gjennom hele livet blir Celeste forfulgt av forskjellige grader av brutalitet. Filmen er muligens ikke et nytt blikk på utnyttelse av barnestjerner, men kommer med noen spennende tolkninger på konsumerisme.

Under en pressekonferanse i 2017 reflekterer Celeste over sin egen berømmelse og den oppmerksomheten mediene gir terrorhandlinger.

– Om gjerningsmennene ikke fikk den annerkjennelsen de higer etter, hadde de ikke eksistert, mener hun og fortsetter med å si det samme om seg selv.

LES OGSÅ: Derfor ble «Forrest Gump»-oppfølgeren skrotet.

Som filmtitter skulle jeg gjerne sett at filmene fokuserte mer på slike teorier. Selv om vold, et traumatisert barn og popmusikk som bedøvelsesmiddel alltid er til stede i «Vox Lux», går Corbet aldri til kjernen på noen av dem. Det blir for det meste synsing av tanker som i utgangspunktet er for store til å dele plass med andre.

«Vox Lux» er en interessant tolkning på det 21. århundre, men som forsøker å håndtere altfor mange aktualiteter på en gang. Gode skuespillere, intens musikk og en historie som setter seg fast i kroppen i mange dager er absolutt verdt å sjekke ut.

Så får du selv tenke over de aspektene filmen ikke får tid til.

Foto:Tour de Force
Natalie Portman i rollen som sangeren Celeste i filmen «Vox Lux».