Anmeldelse av Hajk sitt nye album:

Norske kritikeryndlinger tilbake med «det vanskelige» andrealbumet

Hajk fotografert i 2019 i forbindelse med slippet av andrealbumet «Drama».

Hajk byr på fløyelsmyke feelgood-låter som er lett å like - og lett å glemme.

Hajk
Drama
Album | 08.02.2019
Jansen Plateproduksjon

Det selvtitulerte albumet Hajk var en sikker suksess da Oslo-bandet debuterte for to år siden (og ble blant annet anmeldt til seks stjerner her i GAFFA). Årets oppfølgeralbum har også sine gode sider. Drama er et tvers igjennom salgbart produkt, stappfullt av ultrafengende låter, soul-inspirerte melodiføringer og et bunnsolid lydbilde. 

Likevel fortoner det seg som noe uforløst. 

Musikken bygger seg opp i et organisk, skandinavisk r&b/pop-skjelett med gjenkjennelige karaktertrekk. Vokalist Sigrid Aase og Preben Sælid Andersen trekker frem det beste i låtene og utfyller hverandre, ofte lagvis i harmonier, akkompagnert av insisterende synther, gitarriff og en deilig bass. 

LES OGSÅ: Intervju med Anna Of The North.

Tittelen på albumet sier det meste: Utgivelsen gjenspeiler drama av den medmenneskelige sorten, fra stormende forelskelse og lykkerus av typen Dancing Like This, til den mer tragikomiske, deprimerende Sorry i midtpartiet. 

Mangler klimaks

Kombinasjonen av ulike sjangrer og stemningsskapende lydeffekter skaper et bredt spekter av følelser – og også en bred låtkatalog, uten at det virker fragmentert av den grunn. 

Høydepunktene finner vi i låter som As Loud As It Gets og Desperately. Et pulserende rytmisk driv, repeterende hooks og et lekent samspill i instrumenteringen gjør at man ikke har noe annet valg enn å elske låtene.

I hvert fall i øyeblikket.

Dessverre kan det fort bli litt mye følelser uten særlig momentum. Albumet byr på flere fløyelsmyke, feelgood-låter som i og for seg er lette å like, men også lette å glemme. Ta for eksempel Get It Right – en raffinert, lunefull låt hvor den søtlige vokalen til Aase gjør den til en uimotståelig uskyldighet.

LES OGSÅ: «Fiaskofestival» gjenoppstår.

Tiltrekkende? Absolutt. Uforglemmelig? Heller tvilsomt.

Tydeligere image og sound

Drama fremstår som et mer balansert album enn forgjengeren. Det har en tydeligere låtoppbygning og et mer definerbart image. Og der debutalbumet var preget av litt for lite fokus og litt for mye i forgrunnen på én gang, er det gledelig og se at kvintetten nå har tatt et skritt «tilbake».

Vokaloppsettet fremstår som helhetlig, og sounden mer innsnevret. Resultatet er et glatt og sjelfullt album med funksjonelle, slitesterke refreng.