Rolling Blackouts Coastal Fever på John Dee:

Indiefeber i Oslo

Rolling Blackouts Coastal Fever på John Dee i Oslo.

De australske nykommerne Rolling Blackouts Coastal Fever slapp fjorårets kanskje aller feteste EP, formidable The French Press. I juni år fulgte de opp med sin første fullengder, finfine Hope Downs.

Rolling Blackouts Coastal Fever
John Dee, Oslo
Konsert | 07.11.2018

Den massive internasjonale klubbturnéen som har fulgt siden, fant i går kveld endelig veien til Skandinavia, med Oslo som første stopp i vår del av kloden. Og de tre gitaristene, bassisten og trommisen som vandrer opp på scenen på John Dee virker faktisk relativt energiske ennå. Og fortsatt hungrige på mer. På årets noe-og-hundrede (!) konsert som debutanter.

Kvintetten stammer som så mange andre australske indie-verdenssuksesser fra Melbourne, den student- og kunstnertunge byen hvis musikkscene for et tiår siden for alvor gjorde seg bemerket internasjonalt med hype-navn som Cut Copy og Midnight Juggernauts.

LES OGSÅ: Ariana Grande-singel har inspirert internetts seneste meme.

Siden har det vært stille en liten periode, men Rolling Blackouts Coastal Fever står midt oppi en ny bølge fra en ny generasjon, side om side med årets Øya-overraskelse King Gizzard & the Lizard Wizard og vennen Courtney Barnett – som spilte under samme tak bare to dager tidligere.

Når skjedde noe lignende dette sist?

Og for en stakket stund denne kvelden føles det nesten ut som det er totusenogåtte igjen. For når var sist gang du så unge albumdebutanter reise fra den andre siden av jordkloden for å spille hypet indierock av dette slaget på John Dee, og bli møtt av slik begeistring? Eller nittensøttiåtte, for så vidt: Dette er låtmateriale som like så godt kunnet kommet fra Television eller medaustralierne i The Go-Betweens.

Foto: Ida Monsén
Rolling Blackouts Coastal Fever gjestet John Dee i Oslo i går kveld.

Rolling Blackouts Coastel Fever spiller nemlig en til de grader ubekymret, oppløftende, blid og entusiastisk indierock. For ikke å snakke om upretensiøs. Det er tre vokalister som uanfektet bytter på å være frontfigur. Det er tre gitarer som konstant ruller av gårde samtidig og nikker til så vel postpunk som powerpop. Det er hypnotiske riff som kunnet passet inn hos Television, og en sjarm og upolerthet som nesten minner om et ungt Strokes.

Kan på sikt nå utenfor den smale kjernen

Med andre ord er det vi får servert på John Dee ikke det spor nyskapende eller revolusjonerende. Det er rett og slett bare solid indierockhåndverk. Som på fullengderen får vi servert et låtmateriale bestående av noen smått anonyme fyllspor blant mange sterke høydepunkter, og live-fremførelsen legger seg nærmest identisk til slik vi kjenner låtene fra plata. Men på det beste er det både forfriske og imponerende å se på.

Og potensialet til en mulig fremtidig oppgradering til den litt større scenen på huset kjennes ganske åpenbart.

LES OGSÅ: Dave Grohl avslører hvilket band han drømmer om å spille med.

Mot slutten legger de Hope Downs helt på hylla, og spiller to avslutningslåter pluss to ekstranumre alle tatt fra de første EP-ene. Det lille, men svært dedikerte publikummet av Oslos mest harbarkede indierockfantaster har tydeligvis fulgt bandet nøye i lang tid, for dette kjenner de igjen. Og verdsetter. Med bare litt mer tid og erfaring under beltet kan nok Melbourne-kvintetten på sikt også nå langt utenfor denne smale kjernen.