Et multitalent uten sidestykke

Ettersom konserten fortsetter, fortsetter også overraskelsene å komme en etter en. Et klart høydepunkt er låten God Bless Mary. Låten er en hyllest til hennes tidligere nabo, som bodde vegg i vegg med Simz mens hun utviklet sine ferdigheter som musiker. Mary sendte ikke så mye som en eneste naboklage og ringte aldri til politiet, selv om hun måtte finne seg i musikalske ulyder til alle døgnets tider.

Etter å ha sett hva slag musiker Little Simz har utviklet seg til den dag i dag ønsker jeg også selv offisielt å takke Mary for tålmodigheten hennes.

Høydepunkt etter høydepunkt

Under sporet Venom forklarer Simz at hun nå er i ferd med å rappe fort i en lang periode, men at hun deretter er avhengig av at publikum tar fullstendig av når bassen dropper. Resultatet er det som må ha vært verdens mest hyggelige og omsorgsfulle moshpit. Fra dette øyeblikket og ut er det tydelig at Little Simz har publikum i sin hule hånd.

LES OGSÅ: Artisten bak en av årets mest interessante utgivelser.

Hun sørger for at hver bidige dansefot som befinner seg på Parkteatret vrikker på seg under Selfish det ene øyeblikket, for så å følge det opp med en vakker monolog om å elske seg selv det andre.

Før man vet ordet av det er vi over på neste spor, og Little Simz befinner seg midt ute blant publikum og spytter verslinje etter verslinje. Fremdeles skjer kveldens desiderte høydepunkt først etter at hun har forlatt scenen. I det publikum står og roper om et ekstranummer skrus lysene plutselig på for å avsløre Little Simz sittende bak trommesettet på scenen. Det som følger er en plettfri fremføring av Offence og det som definitivt er et av de beste ekstranumrene jeg har vært vitne til.