Nytt album fra Highasakite:

Tilbake til utgangspunktet

Ingrid Helene Håvik og Trond Bersu i Highasakite.

Highasakite sitt fjerde album er både uslåelig vakkert og blodfattig på en gang.

Highasakite
Uranium Heart
Album | 01.02.2019
Propeller Recordings

Highasakite er slanket ned fra fem til to medlemmer, og går tilbake til utgangspunktet fra 2010,  med Ingrid Helene Håvik og Trond Bersu som frontfigurer av bandet. I dag gir de ut sitt første album med den «nye» besetningen – og glimter nok en gang til med en fortryllende, auditiv opplevelse som det ikke er mulig å ta feil av. 

Likevel kan det se ut til at de har mistet noe av gløden på vei tilbake til sine kunstneriske røtter. 

Uranium Heart fremstår som et lettbeint, bedagelig pop-album preget av hypnotiske melodier og myke produksjoner. Låtene lener seg i stor grad på vokalen til Håvik, som på mange måter kan sies å være drivkraften bak den tidligere suksessen til bandet. Som vanlig er hun i god vokalform, akkurat slik vi liker det. 

LES OGSÅ: Atle Antonsen åpner bar sammen med «Dag»-regissøren.

Med oversvømmende klangvidde og majestetiske harmonier, samler duoen låter fra alle sjangerhyller og kommersielle spektre. Resultatet er et uslåelig vakkert og lite påtrengende album. Tidvis kan det nesten bli litt for vakkert.

Treffer ikke helt

Tekstmessig mangler musikken både dybde og originalitet, med klisjépregede fraser som på åpningsnummeret Too Early: «It`s so hard not begging you to stay. Till` all the snow melts away. One more hour, one more day. It`s hard not begging you to stay.» 

Påklistrede rim, vage formuleringer og repeterende lydbilder bidrar ikke til å få fram de intime, dype følelsene som albumet nok har ment å vekke hos lytterne. I motsetning til Camp Echo, og for så vidt også Silent Treatment fra 2014, er det heller ingen enkeltlåter som ene og alene kan stå på egne bein som kommersielle hits. Men dette har kanskje heller ikke vært intensjonen.

I pressemeldinga uttaler Håvik følgende om det nye albumet: «Det har vært en lang prosess med å finne tilbake til låter jeg virkelig var fornøyd med, og skrive nye låter uten et ønske om å tilfredsstille alle kriterier man trenger for å lage et godt pop-album – men heller skrive fritt uten andres ønsker liggende i bakhodet. Å følge smaken sin er krevende.»

Forfriskende gjenhør

Det vågale trøkket fra tidligere er altså byttet ut med et mer laidback, nedstrippet arrangement som for noen kan fremstå som tamt og blodfattig i mangel på høydepunkter. Unntaket er sporene Out Of Order og Egomaniac i siste halvdel av albumet. Her tar produksjonen fatt på å være mer up-tempo, samtidig som Håvik beveger seg i et høyere vokalregister på refrengene og klinker til med et par in-your-face fraser («I`ll commit murder to keep him warm»).

Alt i alt et forfriskende gjenhør med hva vi er vant til.

Det samme gjelder tittelsporet, en streit countrylåt med standard gitarklimpring. Dette er et ganske så deilig avbrekk, selv om låta ikke nødvendigvis representerer albumet i sin helhet.

LES OGSÅ: GAFFA presenterer egen scene på by:Larm.

Når dette er sagt, skal Highasakite ha kudos for å prøve noe nytt, til tross for at mange vil påstå at de allerede har funnet sin nisje.

Det blir spennende å se hvor veien går videre for duoen.