Anmeldelse av «Vice»:

Ikke bare en fascinerende biografisk film

Christian Bale som Dick Cheney i Adam McKays «Vice».

«Vice» følger den omdiskuterte, men høyst fascinerende karrieren til Dick Cheney. Det har ikke bare blitt en fascinerende biografisk film, den fungerer også som et skarpt skråblikk på amerikansk politikk og makt.

Adam McKay
Vice
Film | 01.02.2019

Fra den spede begynnelsen som praktikant i det republikanske partiet på begynnelsen av 1970-tallet, til klimakset som dominerende visepresident i Bush-administasjonen, forsøker regissør Adam McKay å forklare hvordan Cheneys rolle endret det amerikanske og internasjonale politiske samfunnet for alltid.

Filmen åpner interessant nok med en ansvarsfraskrivelse: McKay og co. innrømmer at å fortelle Cheneys historie, er vanskelig, men at de likevel forsøker så godt de kan. Gjennom de to neste timene forstår man hvorfor det er vanskelig. Filmen fremstiller ikke bare Dick Cheney som mystisk, men rett ut ondskapsfull.

LES OGSÅ: Vi trenger ikke flere romantiske fortellinger om slike menn.

Mesterlig fortalt av en aktiv fortellerstemme (Jesse Plemons) lærer vi hvordan Cheney går fra å være en mislykket drukkenbolt ved Yale universitet, til politisk rådgiver, stabssjef i det hvite hus, forsvarsminister, og til slutt, visepresident. Cheney bøyer føderale lover, endrer maktstrukturen, overvåker, torturer, kommanderer og invaderer. Vi lærer hvordan han i det skjulte infiltrerte mesteparten av presidentadministrasjonen, Kongressen, Senatet, Pentagon og CIA, og hvordan han gjorde George W. Bush til sin nikkedukke.

Leker seg med sjangre

«Vice» er McKays oppfølger til 2016s «The Big Short», og nok en gang viser han at han mestrer kunsten å fortelle en innviklet, hemmelighetsfull samfunnshistorie på en kreativ og satirisk måte. Virkemidlene er mange og tydelige, og McKay holder ikke tilbake på det grafiske. Stemningsfull, groovie musikk akkompagnerer kontroversiell politisk planlegging.

Memes, bilder og humoristiske innslag brukes for å forklare og belyse alt fra kompliserte lovtekster til hemmelig, grufulle handlinger. McKay leker seg med sjangertyper og gjør flere smarte grep for å gi filmen en egen stemning.

Den lyse og lettbeinte tonen minner om en førsteklasses heistfilm, men når innholdet – som etter alt å dømme er så sant som man får det – er såpass blottet for humor og fantasi, gir det en vemmelig følelse.

Scener fra torturkammer, krigsmarker og operasjonsbord føles som et slag i magen, men har alt å gjøre i filmen. Faktisk holder filmskaperne  noe tilbake – disse scenene burde vært enda flere, og enda mer eksplisitte.

Imponerende skuespillerprestasjoner

Mange har alt sagt det, men det gjaldt i like stor grad for meg. Filmens X-factor er hovedrolleinnhaver Christian Bale, som på magisk vis har transformert seg inn i Dick Cheneys røslige, fryktinngytende skikkelse. Det er nesten utrolig å se at det er mannen som har spilt «The Machinist» og «The Dark Knight» som sprader rundt i gangene på Det hvite hus og Kongressen.

LES OGSÅ: Anmeldelse: «Disney fortsetter å lage magiske filmer».

«Vice» sitt øvrige rollegalleri er like imponerende. Amy Adams stråler som Cheneys handlekraftige kone Lynne, og Steve Carell er både artig og provoserende i rollen som politikerpamp og Cheneys mentor, Donald Rumsfeld.

Gis stikk til verdenssamfunnet generelt

Filmen forteller ikke bare historien om Dick Cheney. Den forteller en mørk historie om amerikansk politikk, maktmisbruk og generelt vestlig tyranni. Det er ingen tvil om at filmen har fått medfart av det pågående politiske klimaet i dagens demokratier, og gjennom filmen gis det stikk til både Trump, NATO og verdenssamfunnet generelt.

«Vice» er heller ikke for alle. Filmskaperne forventer at publikum har noe innsikt i omsendingene bak Cheney, Irak-krigen og generell politisk utvikling gjennom de siste 40 årene. Filmen forklarer mye, men målet her er ikke å sikte så bredt som mulig. Satiren kan tidvis gå over hodet på en, og det er lett å falle av om man ikke holder fokus.

LES OGSÅ: Internasjonal bestselger blir HBO-serie.

Den har et tungt språk, til tross for at den forsøker å forklare og forenkle i så stor grad som mulig. Noen steder fungerer det, mens andre steder virker det like komplisert og forvirrende i bakkant. I flere segmenter virker det også som om filmskaperne gjerne skulle hatt bedre tid, for da noe virkelig begynner å bli interessant, blir det raskt avbrutt av filmens trang til å fyke videre.

Dersom du er av typen som elsket «The Big Short», er «Vice» likevel en gavepakke. Filmen er et friskt pust til sfæren av politikkfilmer, spesielt på grunn av dens grafiske og informative tydelighet.

Om McKay vil fortsette å lage slike filmer, vet jeg ikke, men i så fall venter jeg i spenning.

Foto: SF Studios
Stillbilde fra filmen «Vice», som anmelderen mener har et imponerende rollegalleri.