Pasha på Rockefeller:

Gode vibber og en energi blottet for pretensiøse fakter

Rykkin-rapperen Pasha fotografert på Rockefeller i Oslo.

Med høy energi og et program bestående av unge lovende var alt duket for kalas da «Prinsen av Rykkinn», Pasha, inntok Rockefeller lørdag kveld.

Pasha
Rockefeller, Oslo
Konsert | 09.03.2019

Bærumsrapperen som i fjor debuterte med skiven PARK. har sjarmert hiphop-Norge med 90-talls nostalgi, en god porsjon humor og sin energiske tilstedeværelse, og konserten lørdag kveld var intet unntak. Programmet for kvelden var spekket med norske unge hiphop-talenter som fikk vist seg frem før sjefen selv troppet opp.

Til kampropet «Pasha Gud» tropper Pasha opp med et stort kors som bakteppe.

Den religiøse ikonografien får raskt et moderne preg, og mens filmsnutter ufravendt ruller frem staker Pasha ut kursen for en kveld som, ifølge ryktene, skal rive ned Rockefeller.

Stålgrep om publikum, men ruskete lyd ødelegger

Love Pasha gjør det soleklart at det er ikke bare er bitches som elsker Pasha her i kveld. Med gode vibber og en energi blottet for pretensiøse fakter har Pasha et stålgrep om publikum som selv ikke systemrusk og rotete lyd ser ut til å rokke ved. Med et lydbilde som byr på funk, soul og pop så vel som klassiske hiphop-momenter viser Pasha en musikalsk dybde en gjerne skulle sett enda mer av i kveldens lydmiks.

Hits som Prettyboi Bounce og Around The Area skaper selvsagt god kok og til og med gulvet gynger med, likevel tror jeg låtene kunne tatt enda mer av hadde det ikke vært for en noe vinglende lydkvalitet.

LES OGSÅ: R. Kelly løslatt.

Pashas Urørt-triumf, My Wave, byr på et svevende oppbrudd i den bass-dominerte produksjonen. Den karismatiske låten får også frem kvaliteten hos Pashas live-band, som litt for ofte forsvinner i bassens sammensurium.

Foto:Sim Bacolod | GAFFA
Pasha på Rockefeller.

Det må sies at ullen lyd dessverre ødelegger den melodiøse opplevelsen litt for ofte. Dette kan selvsagt skje den beste, og er langt utenfor Pashas kontroll, men det setter likevel en passe stor bremser for konsertens gang.

Når en rapper velger å gå den ekstra milen det er å ha med band på scenen er det synd en hører såpass lite til dem. Joda, i magiske øyeblikk glimter det absolutt til, og en får en smak på Pashas fulle musikalske visjon, men helhetlig sett drukner ofte de fintfølende detaljene i et hav av bass.

Bygger opp i stedet for å beefe

Selv om noen låter ikke kommer like godt frem i miksen har Pasha rikelig med innertiere, i hvert fall om en skal dømme basert på publikumsreksjonen. Den sassy I Don’t Speak French ypper seg frem, og med frekk rytme og god vokal står låten frem som et høydepunkt.

151 er en soleklar ode til Rykkinn, aka Pashas hood, men i motsetning til den nokså kjedelige bussruten byr låtversjonen av 151 på et fargerikt musikalsk landskap og skikkelig feelgood-stemning.

LES OGSÅ: Advarer NRK om sending av Jackson-dokumentar.

Når alt kommer til alt er Pasha uten tvil kveldens stjerne. Det er fett å se en rapper som bygger andre opp i stedet for å beefe og hiphop-miljøet kan definitivt lære noe her. Til tross for at lyden ikke var helt optimal står konserten igjen som en vinner for Pasha, og nå gjenstår det bare å se hvor Rykkinn-rapperen tar veien videre.

Foto:Sim Bacolod | GAFFA
Kveldens stjerne: Pasha på Rockefeller.