Anmeldelse av filmen «Crawl»:

Glupske alligatorer + orkan = forbedret forhold til far?

Kaya Scodelario som Haley Keller i «Crawl».

Når du er fanget i et trangt rom med glupske alligatorer, er det lite som kunne vært verre. Når det samtidig er en orkan i omløp og vannet stiger og stiger. Da kan det se ut til at det blir tidenes dårligste dag. At du samtidig må forholde deg til ditt kompliserte og ødelagte forhold til din far blir da rosinen i pølsa. Det er hvert fall det Kaya Scodelarios karakter Haley Keller må gjennom i denne ikke helt vellykkete monsterfilmen.

Crawl
Alexandre Aja
«Crawl»
Film | 12.07.2019

Det er lett å sammenligne «Crawl» med Blake Livelys haithriller «The Shallows» fra 2016. Likhetene er store, og det gjør i bunn og grunn ingenting. «The Shallows» var jo en overraskende bra og spennende overlevelsesthriller, med en hai i sentrum. At noen prøver på det samme, bare med alligatorer er forståelig. Det er jo ekstremt skumle og voldsomme dyr som gjør seg bra på film.

LES OGSÅ: Hardtslående thrillerdrama om svenske tilstander.

Jeg hadde litt forventninger om en underholdende sommerfilm, spesielt etter at jeg ble så overrasket over «The Shallows». Regissør Alexandre Aja er også en som vet å lage ubehagelige filmer, så dette kunne blitt riktig bra.

En ordentlig god B-film er det lenge imellom.

Biter ikke fra seg

«Crawl» når dessverre aldri opp til å bli en skikkelig sommergodbit. Det hele blir for utvannet og den biter ikke nok fra seg. Til å være en type skrekkfilm og thriller, mangler den imponerende lite spenning. Den prøver å gripe tak i deg med skvettescener og aggressive alligatorer, men gjennomføringen blir for svak til at det gir noe effekt. Og det er så synd, for jeg hadde gledet meg til å se en effektiv klaustrofobisk overlevelsesthriller, og noen brutale alligatordrap. Ingen av de tingene fikk jeg i noen nevneverdig grad. Til å være alligatorer, er det lite gufne scener å finne her.

Alligatorene ser heller ikke veldig bra ut. Det er en del dårlig CGI. Og det er så mange av dem. Dette føles som en oppfølger til en mer vellykket film hvor det var en alligator, også pøser de bare på med flere. Dette er «Anacondas» når det kunne vært «Anaconda».

Plottet er enkelt, men i utgangspunktet brukbart. Det er en orkan på vei og Haley Keller får ikke tak faren sin. Så hun kjører for å hente han, siden han bor midt i der orkanen treffer. Alle er evakuert, så når de blir sittende fast under huset med alligatorer, og uadresserte problemer, blir det en kamp for overlevelse. Kaya Scodelarios gjør en relativt god rolle. Den er ikke spesielt godt skrevet, men det fungerer. Faren, som spiller av Barry Pepper, har så og si ingenting å gjøre. Det er et forsøk på å presse inn en emosjonell konflikt, som skal få en katharsis i løpet av filmen.

Ikke er det godt skrevet, og ikke er det fortjent.

God setting, dumme karakterer

Det er for all del en god klaustrofobisk setting. Under et hus, i kravleplassen der. En orkan som løper løpsk, og vannet som stiger. Det gir rom for en utrolig stressende opplevelse. Noe av det beste med å se filmer hvor folk må være kreative for å overleve er nettopp å se de være kreative. I denne filmen er det mer frustrasjon over hva de ikke prøver på. Det er mer plaske i vann til filmen er over, enn å jobbe hardt for å overleve. Det at de oppfører seg utrolig dumt til tider hjelper heller ikke. Jeg trodde vi var forbi stadiet med at karakterene må oppføre seg dumme for å putte de i en farlig situasjon. Det må da finnes bedre måter. Gi meg noe mer enn å bare prøve å svømme fort. Vær kreative. Og i det minste ikke sett ting i bakgrunnen eller bygg settet sånn at det ser ut til å være muligheter som ikke blir nevnt. Da burde det bli avfeid på en eller annen måte. Hvis ikke blir det bare frustrerende.

Jeg savner også litt skitt i filmen. De blir ikke spesielt skitne i filmen. Spesielt ikke Kaya Scodelarios. De er under huset med masse gjørme, og vann. Litt mer skitt er vel lov å be om? Det blir overraskende sterilt ut ifra hvem som står bak filmen. Tidligere nevnte Aja er jo ikke ukjent med skitne skrekkfilmer. For å ikke snakke om Sam Raimi, som er produsent på filmen. Han burde delt litt av sin visdom der. Ikke bare fra «The Evil Dead», men også hans undervurderte «Drag Me to Hell». Der har du en film som ikke er redd for å bade sin hovedkarakter i gjørme.

LES OGSÅ: Edderkoppen er tilbake og denne gangen skal han til Europa.

Dette er på ingen måte stor filmkunst, og det skal det jo heller ikke være. Men det er en sjanger som må tas på alvor om det skal bli noe særlig. Det holder ikke med en pen ung kvinne i trøbbel.

«Crawl» kunne blitt en god B-film, men føles mer som en billig rett-på-DVD-film. Og ikke på den gode måten heller.

Foto:Paramount Pictures
«Crawl» har premiere i dag.