Alan Walker er ute med debutalbumet:

Gedigent antiklimaks – fra nyskapende til dørgende kjedelig

Pressebilde av Alan Walker i forbindelse med debutalbumet «Different World».

Alan Walker slipper debutalbumet Different World i dag. Vår anmelder er ikke særlig imponert over hva den norske superstjernen leverer.

Alan Walker
Different World
Album | 14.12.2018
Sony Music

Alan Walker fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med elektro/house-mesterverket Faded i 2015. Nå, ganske nøyaktig tre år senere, er han endelig klar med sitt etterlengtede debutalbum titulert Different World. Blant låtene på plata er den selvsagte storhiten, samt de for lengst radioetablerte singlene Sing Me To Sleep, Alone og Darkside ft. Au/Ra & Tomine Harket.

Faktisk er det kun fem av tolv låter som kan regnes som splitter nye. Dessverre stiller samtlige seg i sterk kontrast til hans originale verk.

LES OGSÅ: Her er de første artistene til Kadetten 2019.

De fleste sporene følger den samme veletablerte Alan Walker-formelen med sprettende synthdrevne melodilinjer, men mangler samtidig det som gjorde hans tidligere spor så slagkraftige: Der Faded tok seg god tid til å bygge seg opp til noe storartet, er disse nærmest utmattende fri for pusterom. Der Sing Me To Sleep frontet en solid og unik vokalprestasjon, er de ferske sporene sterkt preget av uinteressante gjesteartister. Disse verken fenger eller overrasker, og låtene føyer seg dermed inn i rekken av generiske og mindre imponerende EDM-vokaler.

Spesielt Do It All For You med Trevor Guthrie og All Falls Down med Noah Cyrus, Digital Farm Animals og Juliander er tidvis ganske så triste saker.

Det eneste nye sporet som skiller seg vesentlig ut på plata er Lonely, hvor Walker har fått drahjelp av Steve Aoki og den ytterst merkelige komboen ISÁK og Omar Noir. Selv om han her skal ha ære for å ha forsøkt seg på noe langt utenfor komfortsonen sin, kan man relativt trygt konkludere med at joik side om side med reggaeton ikke er en vinnende oppskrift. I hvert fall ikke i dette tilfellet.

Intense og vokaldrevne spor som I Don’t Wanna Go med Julie Bergan og Lily med K-391 og Emelie Hollow med sine nærmest barnslige allsangrefreng egner seg nok svært godt som hype-musikk på anlegget før en runde «League of Legends».

LES OGSÅ: Anmeldelse av Bendik HKs EP-debut.

Dessverre er det lite som minner om Alan Walker anno 2015 som imponerte en hel verden med sin nyskapende og luftige tilnærming til EDM. Walker gjør det nok aller best når det instrumentale i storslått og episk form får tale for seg selv, og vokalen ikke overdøver og drukner ut resten.