Bendik HK EP-debuterer:

Et friskt pust blant årets norske utgivelser

Med Depot viser Bendik HK at norsk dansemusikk har langt mer å by på enn rap-ap-a-o og utgåtte afterski-klassikere.

Bendik HK
Depot
EP | 14.12.2018
Mutual Intentions

Norge er trolig som de fleste andre land når det kommer til dansemusikk. Det ved at det eksisterer et markant skille mellom den joviale party-party-tilnærmingen, og musikerne som på den helt andre siden fremstår langt mindre oppmerksomhetssyke, men som allikevel gjør stor suksess.

Bendik Hovik Kjeldsberg er et nytt tilskudd blant de sistnevnte. Med sin EP-debut, Depot, viser han at klubbmusikk både kan være energisk tiltrekkende og tankevekkende nok til å bli igjen i kroppen lenger enn fyllesyken.

LES OGSÅ: Anmeldelse av Ms. Lauryn Hill i Oslo Spektrum.

Det skal sies at Norge har en stolt dansemusikktradisjon. Fra fremveksten av miljøene for elektronisk musikk i Bergen og Tromsø på 90-tallet har artister som blant andre Lindstrøm, Røyksopp og Mental Overdrive vist at langt mer enn afterski-repertoar fenger på norske dansegulv.

Kjeldsberg viderefører denne stolte tradisjonen med Depot. Gjennomgående for utgivelsen er Bendiks øye for detaljer. Ikke bare føles det som et friskt pust blant årets norske utgivelser. Det vekker også en følelse av at dansemusikk ikke trenger en sommervarm, positiv tilnærming.

Et lite stykke dansegulvmagi

Det er ingen overraskelse at EP-en til den mye brukte trommisen, av blant annet Nils Bech, Gundelach og Ivan Ave, er full av perkusjons-godbiter. Utover den utstrakte bruken av feite trommemaskin-trommer, er både klokkespill og diverse krimskrams å finne i Depot.

Låtene har tematisk variasjon, og tar deg med på en reise fra det seige, nærmest dystopiske i åpningssporet Dino, til mer abstrakte låter som Glacier Blue Skylark, med nærmest hypnotiserende groove. Kombinasjonen av den repetitive trommemaskin-beaten og de lett «prikkende» synthene fanger deg i en tilstand hvor du føler deg totalt omsluttet av stemningen.

Foto: Helge Brekke
Bendik HK.

Industrielt. Minimalistisk. Pusterom. Bendik HKs låter innehar litt de samme kjølige undertonene som er å finne i låter av Mount Kimbie. Storheten i låtmaterialet er tidvis på linje med artister som Aphex Twin og Schlohmo.

Påfallende er særlig fraværet av hastverk. Kjeldsberg tar seg tiden til lengre introer, og han jobber seg sakte, men sikkert inn mot låtenes kjerner. Pustepausene gjør ikke bare de mest intense delene av Depot mer minneverdige – de gjør også at du sitter igjen med følelsen av noe mer enn bare klubbmusikk.

LES OGSÅ: Ny dokumentar om skandale-festivalen.

Med Depot har Bendik HK skapt et lite stykke dansegulvmagi uten trangen til fist-pumping. Selv om låtene tidvis føles noe innadvendte og kronglete, står EP-en igjen som et smakfullt tilskudd på tampen av et norsk musikkår preget av avdanka reality-kjendiser.