Unknown Mortal Orchestra på Parkteatret:

Et etterlengtet møte

Unknown Mortal Orchestra på Parkteatret.

Unknown Mortal Orchestra har kontinuerlig levert sterke prosjekter siden sin debut. Det er derfor med høye forventinger man drar på sin første konsert.

Unknown Mortal Orchestra
Parkteatret, Oslo
Konsert | 08.11.2018

Ruban Nielson og Jake Portrait Nielson er de to konstante medlemmene av bandet Unknown Mortal Orchestra, heretter referert til som UMO. Nielson-brødrene har siden 2011 levert en lo-fi-psykedelisk indierock-blanding med akkurat passe distorta gitar og ikke for mye grøtete vokal. Sammen med solide basslinjer og smekre gitarhooks ble UMO en rask publikumshit med utbryterlåter som Swim And Sleep (Like A Shark), So Good At Being In Trouble og Multi-Love.

Newzealenderne ble møtt av et fullsatt publikum på Parkteatret, et publikum som var overraskende tettpakket med svaksynte. Rammebrilleføringen var høyere på denne konserten enn gjennomsnittlig. Ikke siden konsert med bandet The Whitest Boy Alive har jeg sett så mye briller i publikum. Denne observasjonen skulle ikke ha påvirkning på kveldens konsert – om ikke annet så fikk de bare med seg ekstra godt hva som skjedde på scenen.

Men det var noe annet spesielt med denne konserten, også; en mann i bandet.

Den mystiske mannen

Bak keyboardet sitter en eldre mann. Han har håret gredd bakover i en italiensk mafioso-sleik. På nesa sitter et par pilotbriller med helt gule glass. Blikket er konsentrert og hendene rynkete. Hvem er han? Og hvorfor i all verden er han del av det unge hippe indiebandet?

LES OGSÅ: Anmeldelse av Rolling Blackouts CF på John Dee.

Han ser mer ut som en bikarakter i Twin Peaks eller The Sopranos. Allikevel spiller han keys, trombone og saksofon som han aldri har gjort noe annet. Det er noe litt skummelt og illevarslende over mannen – talentet kunne dog ikke benektes.

Vi måtte vente til konsertens slutt før vi fant ut hvem den mystiske mannen var.

En skål for lyden

UMO smeller til med låten From the Sun fra andrealbumet II. som første låt. Lyden er ekstremt bra. Jeg var veldig bekymret for om lydbildet jeg kjente fra albumene skulle la se gjøre live. Det er jo effekttung musikk som er veldig avhengig av at alle elementer høres like godt.

Foto:Ida Monsén
Unknown Mortal Orchestra spilte for et utsolgt Parkteatret.

Denne bekymringen blir avkreftet tidlig. Selvsikkerheten i fremførelsen blir underbygget når Ruban tar med seg gitaren på vandring ut i publikum på en av de forlengende outro-instrumentalene. Fremme i lydboden stopper han opp for å ta en shot med lydmannen, en sjarmerende gest som tar publikum med storm. Den vanligvis skostirrende Ruban viser seg å være en aldri så liten publikumsfrierist.

LES OGSÅ: Dave Grohl avslører hvilket band han drømmer om å spille med.

Bandet låter så tight som det kan bli, og de har et godt nærvær på scenen. Deilige soloer og akkurat passe lange instrumentalpartier. Spesielt låtene Necessary Evil, So Good At Being In Trouble og Multi-Love står ut som kveldens høydepunkter.

Ris

Orkesteret skuffer ikke på scenen, men for pirkens skyld var det noe som holdt det hele litt igjen. Ruban Nielsons vokal er for det meste god, men den svikter også en del ganger. Han har ikke så mye styrke og klang i stemmen, den kommer av og til til kort. Men nå er det evnene hans til å lage gode melodier, hooks og instrumenteringer som gjør han genial – ikke vokalen. Utover dette så leverte de en slapp versjon av Hunnybee, en låt som godt mulig er 2018s mest likbare låt.

Settet kunne også vart lenger, de hadde fortsatt tre låter i seg da de gikk av scenen.

LES OGSÅ: Ariana Grande-singel har inspirert internetts seneste meme.

Etter et ekstranummeret takker Ruban for seg og presenterer bandet. Det er helt uviktig hvem de andre er, alle vil vite hvem den mystiske eldre mannen er!

– På keyboard og blåsere har vi min far!

Dum dum dum! Mysterie løst!