Gåtes første fullengder på 14 år:

Et etterlengtet comeback

Gunnhild Sundli, her sammen med broren Sveinung og Magnus Børmark (t.v.). De er kjernen i bandet, og har fått nye kolleger i Mats Paulsen og Jon Even Schärer.

Selv om nostalgi ikke er en ny ting i musikken, virker det som om vi likevel ser mer og mer tilbake. Vi ser til og med lengselsfullt tilbake til ting som for mange ikke føles så utrolig lenge siden. Som for eksempel det tidlige 2000-tallet, da Norges største hybridband Gåte herjet landet.

Gåte
Svevn
Album | 02.11.2018
Drabant Music

Nå er de endelig tilbake, og alle lurer, er magien fortsatt der, eller er de bare bleke skygger av det de var for seksten år siden?

Bandets blanding av tradisjonell norsk folkemusikk og rock var unik norske mainstreamen da bandet først kom ut med sine opprinnelige album, Jygri (2002) og Iselilja (2004). Siden er det flere så prøvd å gjøre lignende ting, men ingen har helt fått helt den samme gjennomslagskraften kommersielt som det Gåte hadde.

LES OGSÅ: Stort intervju med Gåte-Gunnhild.

I 2017 kom EP-en Attersyn, som i for seg var platecomebacket. Men EP-en inkluderte ikke bandets originalgitarist Magnus Børmark. Deres ferske fullengder Svevn inneholder Børmark, men også kunstner, folkemusiker og ridder av første klasse Knut Buen som har bidratt med tekster.

Arkaisk trolldom

Språket som brukes av Gåtes plater er brygget på utdøde dialekter. Som definitivt gjør at bandet opprettholder sitt mystiske preg. På låter som Kom No Disjka og Tonen høres bandet enda mer trollsk ut enn før.

På låta Åsmund Frægdegjæva gir bandet seg ut på et langstrakt og episk progverk med avanserte harmoniske skifter. En låt som trolig er basert på eventyret med samme navn. Ikke alltid så lett å si, da tekstene fremstår veldig obskure for meg. Selv om jeg setter pris på det arbeidet som er lagt inn i dem.

Språket er ikke det eneste som føles utdødd. Felerocken som blir presentert på Bannlyst og Fanitullen føles en smule passé, og ikke friskt og eventyrlig som trolig gjorde da Gåte først kom ut. Og det irriterer meg litt at sistnevnte ikke ligner på feleslåtten Fanitullen.

LES OGSÅ: Ti filmer om kjente musikere du MÅ se – og fem du glatt kan hoppe over.

Men at jeg trekker frem det sier kanskje mest om undertegnedes manglede folkemusikkunnskaper.

Noe gammelt og noe nytt

Jeg syns Svevn er en jevn og god Gåte-plate. Den lever kanskje ikke helt opp til hypen, men vil ikke skuffe noen fullstendig.

På låter som tittelkuttet og Åsmund Frægdejæva synes jeg de er på sist beste, da det progressive og langstrakte formatet kler dem virkelig.