Robyn på Øya:

En triumf av et comeback

Robyn headlinet fredagen på Øyafestivalen 2019.

Etter å ha endt en åtte år lang pause med fjorårets Honey, er det vanskelig å se for seg en mer passende tilbakekomst for Robyn enn det å spille på Øyafestivalens hovedscene.

Robyn
Amfiet, Øyafestivalen
Konsert | 09.08.2019

Noe publikum også ser ut til å være enige i. Folk stabler seg i høyden, lengden, bredden og hvor enn de kan få plass få minutter før Robyn skal innta Amfiet i Tøyenparken. Et hvitt slør heiser seg sakte og avslører den svenske popkometen ikledd et småfrekt antrekk av samme farge.

Resten av scenen er også drapert i hvite slør som svaier i vinden i det kvelden setter inn på Øyafestivalens tredje dag.

LES OGSÅ: Karpe griper «nye» Øya foran 19.000.

Etter en så lang og konsistent karriere som det Robyn har hatt på dette tidspunktet, virker det å holde en fullspekket konsert mer ut som en lek enn det å være på jobb. Fra første stund blir det tydelig at hun ikke har intensjoner om å spare på kruttet det minste. Noe som resulterer i at vi får servert hits som Indestructible og Hang With Me allerede blant de første låtene.

Baker inn nytt materiale

En så sterk åpning innebærer også en viss fallhøyde. Noe som blir tydelig da hun beveger seg over til nyere materiale. Uansett hvor sterk hennes seneste utgivelse var, har den enda ikke hatt tid til å få et like sterkt grep på fansen som det hennes tidligere verk har. I motsetning til hennes gamle låter, har vi tross alt ikke hatt det seneste tiåret til å synge og danse med på disse sporene.

Dette setter sitt preg på konserten i den forstand at publikum ikke tar del i konserten med den samme selvsikkerheten som under de første låtene. Robyn derimot ser ikke ut til å være plaget av dette det minste. Hun danser energisk med og sørger for at hver bidige millimeter av scenen kommer til bruk. Og hun har bare så vidt begynt.

Siden blir hun akkompagnert av en mannlig danser som gjør piruetter og danser synkront med Robyn på imponerende vis. Et både morsomt og verdig tilskudd, men langt ifra et nødvendig ett. Med den energien Robyn bringer opp på scenen hadde vi i realiteten ikke hatt behov for stort annet enn hennes nærvær for å få en fantastisk konsertopplevelse.

Etter hvert som konserten fortsetter kan man nesten føle publikum kollektivt gni seg i hendene med tanke på hva de har i vente. Selv med den sterke åpningen er vi alle klare over at det fremdeles gjenstår et mylder av hits i Robyns arsenal. Og de begynner raskt å komme som perler på en snor.

Baklengs kråke

Øyeblikket hvor musikken kuttes under Dancing on My Own, og tusenvis av publikummere umiddelbart tar roret, vil definitivt gå ned som et av de sterkeste øyeblikkene fra årets festival. Det vil forsåvidt også en herlig baklengs kråke som rulles av Robyn noen få spor senere.

Låter som Call Your Girlfriend og With Every Heartbeat faller også i særdeles god smak blant publikum. Noe som igjen ser ut til å gi Robyn enda mer energi i det hun lekent beveger seg rundt på scenen. Hennes åtte år lange avbrekk virker nesten fjernt, for der og da virker det som om hun aldri har gjort noe annet enn å stå på en scene.

LES OGSÅ: Anmeldelse av Razika på Øya.

Som avsluttende spor forklarer Robyn at hun ønsker å spille Who Do You Love. En låt som ble til gjennom et samarbeid med britiske Kindness. En mer passende avslutning kan man nesten ikke be om. Jeg tar meg selv i å tenke at dette øyeblikket føles veldig «Øya» i det i underkant av 15.000 mennesker svaier med til musikken denne lune sommerkvelden.