Les også
Anmeldelse av Childish Gambinos nye album:
Voksen, omfavnende og selvhøytidelig Gambino
Nytt album fra Morrissey:
Moz i et nøtteskall – fra høydepunkter til jammerdal
Den 22 år gamle artisten fra Ålesund har vist seg å være en solid hitmaker og et «powerhouse» uten like på scenen. Med treffsikre låter, bastante refreng og en genuint ærlig personlighet som skinner gjennom i låtkatalogen, er det ingen tvil om at Sigrid har satt seg på minnet til hele Norges publikum siden det nasjonale gjennombruddet i 2017.
Etter mye internasjonal oppmerksomhet med låta Don’t Kill My Vibe det samme året og flere utmerkelser, deriblant av britiske BBC, selveste Elton John og vår egen Spellemann, er hun endelig klar med sin første fullengder – en etterlengtet affære som på mange måter kan sies å ha kommet overraskende sent ut i suksessen.
Så sent at man ved første forhåndslytting nærmest tar seg selv i å glemme at det faktisk er snakk om et debutalbum. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Eller noe i den duren der.
LES OGSÅ: Slik blir Oslos nye, store kulturarena.
Sucker Punch består av både gammelt og nytt, et tilsynelatende feilfritt repertoar, og støtter opp om det åpenbare som vi allerede visste fra før: At Sigrid er en levende pop-triumf.
Etterligning av gjennombruddet
Musikken er svulstig med basstunge synther og en hendig elektronisk orkestrering, kombinert med mer klassiske innslag av strengeinstrument (Sight Of You) og akustiske pianoakkorder (Dynamite). Samtidig er melodiene enkle og gøyale, og føles til tider som andre versjoner av de tidligere gjennombruddslåtene til Sigrid.
Dette kommer spesielt frem på låter som Don’t Feel Like Crying og Business Dinners. Låtene er definitivt både radiovennlige og standhaftige, men har ikke like stor kraft som Don’t Kill My Vibe.
