Anmeldelse av Mac DeMarcos nye album:

En etterlengtet cowboystrekk

Slackerrock-konge og kulthelt Mac DeMarco.

Storsjarmør, scenegjøgler og nå syngende cowboy. Slackerrockkongen Mac DeMarco går inn i en ny rolle på sitt fjerde album.

Mac DeMarco
Here Comes The Cowboy
Album | 10.05.2019
Mac's Record Label

Likte du å leke cowboy og indianer da du var liten? Mest sannsynlig. Jeg likte det godt selv. Og det gjorde Mac DeMarco òg, skal man tro Here Comes The Cowboy. 13 sløve spor pakket inn i bekymringsløshet.

DeMarco har slått seg opp som en slags konge av «slacker-rocken» – en varm og laidback subsjanger i rockeverdenen.

LES OGSÅ: Mac DeMarco med klubbkonsert i hovedstaden.

Albumet åpner med et episk spor som tar oss med inn i denne nye cowboy-verdenen som DeMarco bygger opp låt for låt. I tittelsporet Here Comes The Cowboy kommer sjefen sjøl ridende inn i denne gloheite byen, med et sammensurium av sand og ørkenballer bak seg i horisonten. Å kalle det et konseptalbum blir å dra det langt, selv om DeMarco selv sier at «dette er cowboy-skiva mi».

Og cowboy – det blir DeMarco gradvis gjennom skiva.

Låter som barne-tv

Det er et par instrumenter som mangler for den autentiske cowboy-sounden. Slide-gitar og pedal steel ville definitivt gjort Here Comes The Cowboy mer «cowboyete». Samtidig er det betryggende at han ikke tyr til klisjéene. Selv om det låter langt fra Good, Bad & Ugly og Ennio Morricone, klarer DeMarco å plassere meg i en sliten tre-gyngestol på en terrasse midt i dette ørkenlandskapet.

Om albumet så ikke gir meg lyst til å løpe gatelangs med kruttlapp-pistol og cowboyhatt, gir det meg i det minste lyst til å leve livet som gammel gubbe i cowboy-land.

Det går langsomt, og langsommere enn på Mac DeMarcos tidligere utgivelser. Samtidig er det lekent, lyrisk velfungerende og behagelig å lytte til. Det er påfallende hvor liten grad det låter som om det streves med noe som helst. Selv i den mer pågående og up-beat Choo Choo, en låt som kunne hørt hjemme i en barne-tv-serie om nemesisen til Thomas-toget, går alt på skinner.

Lenge siden salat-dagene

DeMarco stråler i rollen som turguide gjennom denne cowboy-drømmen. Fra selvsikkerheten i flørtingen med nabojenta i Hey Cowgirl til sukkersøt kjærlighetsproklamering i K.

Videre blir jeg fanget av On The Square, med sine forlokkende og vindskeive synth-linjer.

LES OGSÅ: Bowies siste prosjekt i norsk oppsetting: Lasarus’ oppstandelse.

Avrundingen er i tillegg så «demarcosk» du kan få det. Tull og tøys satt i system i form av funky bass overdøvet av rå latter og «yee haw»-roping. Isolert er nok ikke dette låta du kommer til å sole deg til i sommer, men allikevel en nydelig avrunding.

I rollen som cowboy har Mac DeMarco sjarmert meg i senk, og jeg klarer ikke gjøre annet enn å glede meg til han gjester Sentrum Scene 03. juli.