Anmeldelse av «Hellboy»:

Blodig harry, helvetes artig

Superheltfilmen «Hellboy» er en reboot av fortellingen om den djevelske helten Hellboy basert på Mike Mignolas tegneserie.

Gloheit reboot av «Hellboy»-serien gir oss plenty med deilig vold og ordentlig corny fantasy.

Neil Marshall
Hellboy
Film | 12.04.2019

«Hellboy» (2019) er en reboot av filmserien som fikk liv i Hollywood da regissør Guillermo del Toro brukte sitt utmerkede øye for visuell historiefortelling og lidenskap for design av skapninger til å lage en uventet suksess fra en av tegneserieverdens mindre kjente antihelter. Dette var i 2004.

Nå er det regissør Neil Marshall som står i bresjen for å gi den velmenende demonen sin tid i solen. Marshall har ingen skåldende CV, men han har regissert den ganske skumle huleutforskerfilmen «The Descent» (2005) samt noen utmerkede episoder for HBO-seriene «Game of Thrones» og «Westworld».

LES OGSÅ: Oscar-vinneren inntar Stephen Kings univers.

Denne gangen er det David Harbour som har fått den ganske utakknemlige jobben med å få en tungt sminket og dårlig skrevet antihelt til å fungere på lerretet. Harbour er elsket for sin rolle som Jim Hopper i «Stranger Things», en rolle hvor han hadde den perfekte mengden livstrøtt humor.

Hellboy som karakter er ikke en veldig dyp og allsidig rolle. Å spille en demon bragt til jorden av nazister med enorm selvforakt, barnslig humor og et drikkeproblem er ikke de beste forutsetningene. Harbour klarer likevel å gjøre en minst like god figur som det Ron Perlman gjorde i sin tid – om ikke bedre!

Et brennende identitetsproblem

Den sarkastiske og spydige Hellboy lirer av seg vitser over en lav sko, han er sin egen «comic relief». I likhet med braksuksessen «Deadpool» er det veldig enten eller med disse vitsene, av og til er det lav humring – men det er aldri gapskratt. Som karakter er Hellboy konfliktfylt, men ikke i så stor grad at du som seer blir ordentlig investert i hans indre demoner. Som en demon i menneskenes verden er han dratt mellom å ville være en slags helt og et ønske om å forstå underverdenen han kommer fra.

Harbour gjør en utmerket jobb med å være en trolldrepende bekjemper av ondskap som knuser diverse monstre med sin gigantiske steinhånd.

I neste øyeblikk deler Harbour noen sterke far og sønn-dialoger med Ian McShane. «Deadwood»-stjernen spiller Hellboys karismatiske far som også er hans arbeidsgiver. Forholdet de to imellom er kanskje filmens aller sterkeste kort. Den muskuløse drapsmaskinen Hellboy blir en 14 år gammel gutt som smeller i dørene når faren gir ham beskjeder han ikke liker.

I likhet med karakteren Hellboy er også filmen som helhet dypt forvirret. Den klarer ikke alltid å balansere sine ulike sjangertrekk på en elegant måte.

Filmens plott er i grove trekk som følger: Hellboy blir sendt til å beseire en ond trollkvinne (Milla Jovovich) som har overlevd fra Kong Arthurs tid. Hun har gjenoppstått og har som mål å utslette menneskeheten. Det er arthurianske legender, magiske sverd, troll, onde hekser og groteske avskyligheter. For å stoppe dem alle: En demon fra underverdenen som elsker å drikke tequila og skyte med komisk store pistoler.

Det å sjonglere selvhøytidelig fantasy med ren komedie fungerer ikke alltid, noen ganger er det på grensen til ubehagelig og kleint. Filmen er ganske klar over det selv, og manus vet veldig godt hvor mye fantasy-svada de presenterer. De tar seg derfor ikke bryet med å forklare for mye, og nøyer seg med å si: «Det er fantasy, ikke tenk så mye over det». Så selv om sjangersjongleringen ikke alltid fungerer, er Hellboy aldri kjedelig.

Blod, gørr og med blod

Det visuelle spetakkelet i «Hellboy» har i likhet med tidligere nevnte «Deadpool» tjent masse på å ha 18-årsgrense. Del Toro sine to «Hellboy»-filmer var halvkleine familiefilmer som hele tiden ville vise noen avkuttede hoder.

Denne gangen er det ingen nåde. Dette er den voldeligste superheltfilmen som har preget kinosaler på mange år, og det er så forbannet digg! Hud flerres av, øyne stikkes ut! Både mennesker og mytologiske vesener søler skandaløse mengder kroppsvæsker overalt. Når også skapningsdesignet og koreografiene i de ulike action-scenene sitter så bra, kan du ikke annet enn å smile over alt det groteske som foregår.

LES OGSÅ: Roskilde med nytt toppnavn på plakaten.

«Hellboy» er helvetes bra underholdning. Den bommer ofte på både humor og historiefortelling. Det er ofte altfor mye svada uten noe særlig substans. Men ingen film har bedre popcorn-sluke-potensial!

Foto:Mark Rogers | Another World Entertainment
«Stranger Things»-skuespilleren David Harbour har tatt over hovedrollen fra Ron Perlman, som har spilt superhelten i de to foregående filmene «Hellboy» og «Hellboy II: The Golden Army».