Anmeldelse av konserten til Snow Boyz på Parkteatret:

Årets flaueste opptreden kom tidlig i år

Snow Boyz på scenen under konserten på Parkteatret i Oslo fredag 1. februar 2019.

Det ble ekstra tydelig under gårsdagens konsert: Snow Boyz har ikke det som skal til.

Snow Boyz
Parkteatret, Oslo
Konsert | 01.02.2019

Snow Boyz er en brødreduo som slo voldsomt gjennom på den norske scenen med låten 42. En landeplage og også gruppens eneste akseptable låt. De opererer i sjangrene dancehall, afropop og rap. Produksjonene svinger fra noe du hadde forventet å høre fra Drake, til ren trap à la Migos, med et dryss Travis Scott.

Lyrisk kan de ikke sies å plasseres andre steder enn innen mumble rap. Et ganske belastet uttrykk i hiphop-miljøet, men under gårsdagens konsert har det aldri vært et større behov for teksting under låtene. Så stort var formidlingsproblemet at de ikke fikk publikum med på å synge en passasje fordi publikum rett og slett ikke skjønte hva de skulle si.

Dette var bare toppen av isfjellet. Så lite klaffet på Parkteatret i går at tærne krøllet seg.

Respektløst

Du skal gi uttrykk for at du prøver hardt på en konsert. Uansett hvilken sjanger, så skylder du et betalende publikum å gjøre en god innsats som artist og underholder.

Snow Boyz svikter på begge disse punkter. De åpner konserten med å vise en video fra «Snøhvit og de syv dvergene» som de har dubbet om til en slags sketsj – ikke ulik «Pocahontas»-dubben som sirkulerte i de norske hjem for en del år siden.

Denne videoen starter ikke når den skal, og «play»-knappen er synlig på skjermen i lang tid. I bakgrunnen begynner snøguttene på første låt, og de er allerede her ute av sync. De rapper aldri på beat, og stemmene deres er plassert helt på trynet  i miksen. Under hele konserten stopper de og starter en stadig forvirret DJ som tydeligvis ikke har fått en kjøreplan for kvelden.

LES OGSÅ: Har laget Tinder for musikere.

Det topper seg når de skal til å starte en låt, for så å forsvinne bak scenen. Det kommer en kar opp til DJ-en, hvisker han noe i øret, før han løper av igjen. DJ-en sier i mikrofonen at vi må vente med den låta, «for vi har en gjesteartist til». En kar kommer ut på scenen og synger en låt, alle virker litt forvirret i salen, inkludert DJ-en.

Foto:Ida Monsén
Snow Boyz gjestet Parkteatret fredag kveld.

Mannen som hvisket DJ-en i øret må ha sagt noe slikt: «Gutta trenger en liten pause og et raskt klesskift, så du må spille noe annet». Midt i konserten her, altså. Proft.

Snow Boyz kommer tilbake igjen, det allerede litt glisne gulvet på Parkteatret har blitt enda litt mer åpent i deres fravær. De forsyner seg av litt Voss-vann fra scenebordet, å, glemte jeg å nevne det? Det var ikke noe annet enn Voss-vann på scenen. Hvordan fremstå som en storkar? Jo, du drikker Voss-vann og kaster det ut blant publikum i ny og ne.

Det hele er tragikomisk.

Talentløst

Selve musikken har det ikke blitt snakket så mye om – jeg beklager det. Musikken var et makkverk. Tekster som holder seg til å synge «Hva skjera Bagheera», «Jeg vil bare bænge hoes», i tillegg til grunnskole-regnestykker og enkel addisjon. Men de har jo rett: 1+1 =2 og 2+2 = 4.

De rapper utydelig i korte fraser og har elendig intonasjon gjennom hele settet, de har ikke gitt det et forsøk å respektere sjangeren de er i.

Talentløsheten blir overtydelig når Jaa9 plutselig kommer ut på scenen for å bidra med noen vers. Han får seg selv til å virke som Biggie til sammenligning! Gode verselinjer og flow fra en rapper jeg egentlig ikke er så tilhenger av i utgangspunktet. Men kontrasten er så enorm når det plutselig står en rapper på scenen som prøver å gjøre en god jobb.

LES OGSÅ: Anmeldelse av Highasakites nye album.

Som en tragisk finale spiller de låten 42 to ganger. En av snøguttene prøver seg på et stagedive, et stagedive som nesten ender som en Mira Craig. Det var knapt noen fans igjen til å ta han imot! Han var centimeter fra å få gulvet som sin eneste venn. Heldigvis var det et par bøtte fulle karer som klarte å berge han.

Snow Boyz, slik de oppfører seg nå, har ikke det som trengs, de fremstår som late artister uten musikalitet, og som rett og slett gir helt faen. Det eneste positive med hele fadesen er at de får meg til å sette pris på god hiphop så mye mer. Det finnes så mye kvalitet der ute. Bare her i Norge har vi mange drevne og dyktige grupper og soloartister som bryr seg om hiphop-kulturen.

Snow Boyz må vise mer respekt – for akkurat nå så klovner de seg bort fra all form for relevans.