Nyhet

GAFFA rangerer Øya-aktuelle Arctic Monkeys' studioalbum

GAFFA.no - alt om musikk.

I kveld headliner Arctic Monkeys Øyafestivalen (og skal faktisk ha Arcade Fire som «oppvarmer»).

Superbritene i Arctic Monkeys har allerede å etablere seg som folkefavoritter i store deler av verden. Bandet har hatt like mange stilskifter som frontmann Alex Turner selv, og skuffet trolig store deler av sin trofaste fanskare da de med siste album gjorde en helomvending med konseptalbumet Tranquility Base Hotel & Casino.

LES OGSÅ: GAFFAs Øya-anbefalinger.


Etter 16 år som band har Arctic Monkeys sluppet seks studioalbum, hvorav flere står igjen som høydepunkter i moderne musikkhistorie.

Nedenfor følger GAFFAS rangering av Sheffield-bandets utgivelser.

06. Tranquility Base Hotel & Casino (2018)

Etter så mye venting var det definitivt ikke dette fansen ventet på. Med tanke på antall år siden forrige album er det hele rimelig antiklimatisk. Konseptalbumet markerer et stilskifte over til lounge-rocken, hvor Turner har beveget seg bort fra det rebelske. Albumet er mer beige chinos og midtlivskrise enn noe annet.


LES OGSÅ: KRONIKK: Er dette et tegn på tapt identitet?


Flere har tolket utgivelsen som slutten på det folkekjære bandet, noe som kanskje er like greit? Det er bare å krysse fingrene for at låtene fra Tranquility Base Hotel & Casino ikke er overrepresentert på festivalen.

05. Humbug (2009)


Plata som for alvor beviste at Arctic Monkeys hadde tæl og var mer enn noen rampete briter med sansen for intense gitarriff. Med QOTSAs Josh Homme som produsent låter det rocka som fy, og den sjarmerende, litt skranglete DIY-opplevelsen forsvinner litt i hendene på Homme.

De behagelige 70-tallsnykkene og lyden av ørkenlandskap klarer ikke å dytte Arctic Monkeys helt opp der de hører hjemme. Alt i alt en blass sak sammenlignet med forgjengeren.

04. Favourite Worst Nightmare (2007)

Brianstorm! Teddy Picker! Old Yellow Bricks! På sin andre utgivelse klarte bandet å opprettholde kunsten med å fortsette å være spennende etter en knallbra debutplate. De surferrock-inspirerte, Dick Dale-aktige gitarene blir i møte med det lo-fi-aktige et helt magisk resultat.


Mange år senere står låtene igjen som nøkkelingredienser til allsang når bandet opptrer. 2007-utgivelsen er en tøff oppfølger, pakket til kanten med energi og brutalitet. Hva som tidligere kunne være usikre ungdommer ble med Favourite Worst Nightmare tøffe karer.


03. Suck It And See (2011)

Fem år etter debutalbumet kommer nok et tegn på et band i forandring. På ny beviser Arctic Monkeys at de er uforutsigbare og fortjener plass i spillelistene dine. Det notoriske, britiske regnværet forsvinner med James Ford (produsent for Gorillaz, Klaxons og Depeche Mode blant annet), og solen skinner inn.


Selv om tempoet er dyttet noen hakk ned siden Humbug, vitner låter som Thats Where Youre Wrong og Don't Sit Down Cause I Moved Your Chair om et band i godform.

02. Whatever People Say I Am, That's What I'm Not (2006)


Bare to dager etter slippet ble britene omtalt som det største som hadde skjedd på øyene siden Oasis. Går man tilbake til anmeldelsene av albumet, kan man lese at det store Internett får mye ære for at bandet klarte å vokse så fort. Albumet er historien om hvordan Sheffield-guttene gikk fra å være et undergrunns-indieband til å bli store helter på verdensbasis.

Med albumet klarte Arctic Monkeys i stor grad å samle selve essensen av britisk musikk. Med hint av The Kinks, artighetene til The Beatles, røffheten til punken og storslagne øyeblikk på linje med nettopp Oasis.

01. AM (2013)

Her innfris alle forventninger. Etter den noe kjipe Suck It And See er Sheffield-bandet tilbake på høyden hvor de befant seg sju år tidligere – riktig nok i helt ny (og ekstremt sexy) innpakning. Albumet er så nærme det er mulig å komme det perfekte headliner-materialet, og forhåpentligvis blir mange av låtene spilt på Øya.


AM har definitivt dratt Arctic Monkeys enda et steg opp, samtidig som det har gjort bandet mer «tilgjengelig» for et større publikum. Bandet er på sitt tighteste, tekstene på topp, og med frontmann Alex Turner i sin litt mystiske skinnjakke-/sleik-periode er albumet virilt nok til å få selv den mest introverte og tørreste kommuneansatte til å slippe seg fullstendig løs.


Albumet må kunne sies å være et absolutt karrierehøydepunkt, og bør stå igjen som selve kroneksempelet på hvordan topp 20-listene kan fylles med både meningsfull og ikonisk musikk.

LES OGSÅ: Arctic Monkeys i elektronisk drakt.

Uenig med rangeringen? Gi oss gjerne beskjed om hvordan du ville rangert Arctic Monkeys sine studioalbum i kommentarfeltet under artikkelen eller på GAFFAs Facebook-side.


Arctic Monkeys spiller på Øyafestivalens største scene Amfiet i kveld klokken 21.30.

ANNONCE