– Alle tre har vi opplevd å ikke bli helt godtatt for den vi er

Tom Hugo Hermansen, Alexandra Rotan og Fred René Buljo i gruppen KEiiNO møter pressen etter lørdagens femteplass i Eurovision Song Contest-finalen.
I i samme uke som årets Eurovision skulle gått av stabelen slipper fjorårets MGP-vinnere albumet som skal bevise at trioen ikke var et one hit wonder.

– Det var aldri en tanke å slutte. Eurovision var i fjor, men vi er her, sier Alexandra Rotan.

Egentlig skulle Keiinos albumdebut slippes løs samme uke som Spellemannprisen ble delt ut i mars. Tom Hugo var sprekkeferdig av stolthet over at en Melodi Grand Prix-sang var nominert til Årets låt, noe som er svært uvanlig.

Men koronaen kom og Spellemann ble avlyst.

– Vi ble rådet til å sette platen på vent. Etter noen uker begynte vi å høre fra internasjonale fans, i land der folk ikke fikk gå ut og ble sittende hjemme. Så ble Eurovision avlyst, og da tenkte vi «nå slipper vi den» – som en vitamininnsprøyting til alle som liker popmusikk, oppsummerer Tom Hugo.

Bestevenner

Fredag, dagen før det skulle vært grand Eurovision-finale i Rotterdam – men der arenaen i stedet for å glitre er blitt koronahospital, byr Keiino på sin første virtuelle konsert. Den vil bli fulgt av fans over hele verden, ifølge bandet – som har hatt litt av et år siden de møttes for første gang, satt sammen spesielt for Melodi Grand Prix.

– Et eller annet klikket med en gang. Vi hadde ikke møttes fysisk før vi ble et band. Nå er vi bestevenner, sier Alexandra Rotan og erklærer: – Jeg er glad det ble oss!

– Det høres ut som rene ekteskapet?

– Et moderne ekteskap, ler Tom Hugo, mens Fred Buljo tørt konstaterer «ultramoderne».

Mer alvorlig sier Tom Hugo at «noen samarbeid bare føles helt spesielle». Det var han som inviterte de to andre med fra deres respektive solokarrierer – Alexandra som livevokalist for Alan Walker. Fred med rapduoen Duolva Duottar, mens Tom Hugo selv komponerte Kpop-hits.

– Vi deler mange verdier, som blant annet en åpen holdning til mangfold. Alle tre har vi opplevd å ikke bli helt godtatt for den vi er, eller tatt helt på alvor, sier sørlendingen.

Likeverdige

Alle tre snakker varmt om det å være medlem i en gruppe. Der de kan lene seg på hverandre, favne musikalsk bredt med sitt fokus på samisk kultur, og Alexandra sier det gjør dem «spenstige på scenen». Tom Hugo legger til, med nikk til Keiinos eget mangfold:

– Og så er ingen i flertall. Noen sa om oss at vi var «en same, en homo og en dame», sier han smått ironisk.

Men Tom Hugo har troen på at musikk binder verden sammen. Det gjør den på mer enn én måte når det kommer til Keiino.

I mars kom singelen «Black Leather», med musikkvideo innspilt i klubbmiljø i Berlin fra «en fremtid der kjønnsidentitet og uttrykk ikke lenger er en hindring for det hjertet ønsker». Den bød ikke bare på joik – men også på inuittisk strupesang fra den canadiske urfolksartisten Charlotte Qamaniq.

«Det er første gang en popbanger inkluderer tradisjonell sang fra to urfolkskulturer», het det om låten.

Foto:Terje Bendiksby | NTB Scanpix
Tom Hugo Hermansen, Alexandra Rotan og Fred René Buljo i gruppa KEiiNO i Tel Aviv i forbindelse med fjorårets Eurovision Song Contest hvor de fikk en 5. plass med låten «Spirit in the Sky».

Artistforslag fra FN

Låten er ikke alene på debutplaten om å utvide Keiinos musikalske mangfold.

Sangen «Would I Lie» har med den australske duoen Electric Fields – der vokalist Zaachariaha Fielding er fra landets urbefolkning. Han og Keiino kunne risikert å møttes i fjorårets Eurovision, for Electric Fields kom på andreplass i Australias uttakskonkurranse.

På «Roar Like a Lion» trår bandet Te Hau Tawhiti til med haka, de newzealandske maorienes seremonielle uttrykk. På «Louder» inviterte Keiino med seg rapperen Drezus, fra Canadas first nationfolk.

Mens Fred Buljo møtte strupesangeren på Riddu Riddu-festivalen for noen år siden, kom andre tips til urfolksartister fra selveste FN. For i kjølvannet av MGP-seieren utnevnte Sametinget trioen til ambassadører for FNs år for urfolksspråk, og de dro til New York og besøkte FN-bygningen.

– Fra Eurovision til FN! Vi fikk en lang liste med forslag på urfolksartister fra hele verden, sier Tom Hugo, som er fascinert av hvordan melodier vi føler er norske, gjenfinnes i folketoner fra den andre siden av kloden. Det føler han «knytter menneskene sammen».

Nummer én

Selv har Keiino hele tiden løftet frem den samiske kulturen og møtt åpne dører – ikke minst ute i verden.

– Etter konsertene må vi alltid fortelle om samisk kultur. Vi vil bryte ned fordommer og gjøre den tilgjengelig. Da er popmusikk det rette verktøyet, sier Fred Buljo.

Også i Sapmi har Keiino fått varm mottagelse. Alle tre følte seg inkludert, sier de samstemt til NTB via FaceTime fra utenfor øvingslokalet der de forbereder seg til slippkonserten.

Selv hadde Keiino-medlemmene troen på «Spirit in The Sky», selv om de sto i et hjørne uten å få så mye oppmerksomhet da NRK lanserte fjorårsbidragene. «Bare vent», tenkte de.

– Du må ha den troen, den lysten til å lykkes, sier Alexandra Rotan.

Derfor ble det å lage et album også viktig. Noe som blir stående. Det har fått tittelen «Okta». Fred Buljo ler når spørsmålet kommer opp om hva det betyr.

– Det er noe så enkelt som «Én» på samisk.

Foto:Trond Reidar Teigen | NTB Scanpix
KEiiNO gikk helt til topps og vant norske Melodi Grand Prix i Oslo Spektrum, noe som sendte de til den internasjonale finalen i Tel Aviv.

(©NTB)