André Øvredal i innspurten med «Torden» – om to uker tar han fatt på Stephen King

«Torden» – eller «Mortal» som blir engelsk tittel – har Nat Wolff i hovedrollen som norskamerikanske Eric som viser seg å ha uforklarlige krefter.
– Jeg var oppe i hele natt og jobbet med lydmiksen, sier regissør André Øvredal om sin nye, norske film «Torden» – der han kaster seg uti norrøn mytologi.

Lynene flerrer over kinolerretet når traileren ble vist under tirsdagens presentasjon av filmvåren. Men Øvredal bare ler og holder kortene tett til brystet på spørsmål om det er Tor med hammeren som inspirerer hans nye storfilm – med premiere 28. februar.

«Trolljegeren» fra 2010 ble sett av 300.000 og vant publikums-Amanda. Den åpnet også dørene til Hollywood – der André Øvredal senest laget «Scary Stories to Tell in the Dark», som siden augustpremieren i fjor har spilt inn 105 millioner dollar.

LES OGSÅ: Trekker Ari Behn-serie fra nettet.

Øvredal sier til NTB at han føler ansvar for å løfte fram norsk kultur og norrøn mytologi, ikke minst nå som han har gode muligheter til å få slike filmer finansiert.

– Det er et enormt rikt og kaotisk felt. Som selvfølgelig er internasjonalt kjent; jeg møter utlendinger som kan mer enn meg, sier han og kaller «Torden» for en like sjangerblandende film som «Trolljegeren».

– Den har både en skjult superhelthistorie, kjærlighet og mye action! Kall det et fantasydrama med mye action, sier han hjelpsomt.

Internasjonale premierer

Rundt halvparten av dialogen er på norsk, resten på engelsk. Amerikanske Nat Wolff spiller norskamerikaneren Eric, som får gudelignende, overnaturlige – og dødelige – krefter. Sammen med en psykolog, spilt av Iben Akerlie, kommer Eric nærmere forklaringen, mens store styrker jakter på ham.

– Det blir mange internasjonale premierer utover våren og sommeren, den er solgt til mange land, sier Øvredal om «Torden».

Om to uker setter han kursen mot Hollywood igjen for å begynne forarbeidet med en filmatisering av Stephen King-grøsseren «The Long Walk», som kom i 1979 som Kings første roman.

– Jeg føler jeg er mer objektiv med andres manus enn med mine egne, sier Øvredal – som skrev manus til både «Trolljegeren» og nå «Torden», og medgir at det gir flere dalinger han må ta kål på som regissør.

«Torden» er nok blant de største potensielle dragerne blant de 12 filmene som ble presentert for presse og bransje på Filmens hus i Oslo tirsdag.

Blant de sju spillefilmene med premiere utover våren, er det to barne- og ungdomsfilmer: «Elleville Elfrida», som etter 105 fjernsynsepisoder på NRK nå tar steget til det store lerretet, samt «Flukten over grensen» – som er basert på Maja Lundes aller første barnebok.

Johanne Helgeland fikk regioppgaven og utfordringen i å lage en underholdende barne- og familiefilm satt i et dypt dramatisk landskap: Desember 1942, når norske jøder sendes i døden i konsentrasjonsleirer – og to barn påtar seg å hjelpe et jevnaldrende, norsk-jødisk søskenpar i sikkerhet i Sverige.

– Jeg hadde ikke turt det, sa Anna Sofie Skarholt, som spiller filmens modige, lille Gerda, mens Bo Lindquist-Eriksen, som spiller hennes eldre og mer skeptiske bror Otto, sier seg enig – til stor applaus fra salen for sin ærlighet.

Nær krigsfortelling

Maja Lunde lyser opp når hun snakker om de unge skuespillerne i serien. Hun mener man har truffet «utrolig bra».

– Jeg har skrevet mye for film og TV, og «Flukten over grensen» er blitt det som kommer nærmest det jeg så for meg. Dette er mitt hjertebarn, så det betyr ekstra mye, sier Lunde.

– Det betyr mye for meg, sier regissør Helgeland, som har vært opptatt av å ta barna på alvor. Til tross for at filmen byr på forfølgelser av nazister, er det scenene der spenningen innad blant de fire blir anspent – og man ikke vet hvem som er til å stole på, som unge seere synes er skumlest.

– «Flukten over grensen» er en nær og emosjonell fortelling om mot og samhold og det å være redd og hva det gjør med oss, sier Johanne Helgeland. 14. februar står premieren på familiefilmen, som Maja Lunde mener egner seg for kinogjengere fra 7 til 100.

– Det finnes ikke ordentlige, norske familiefilmer om krigen. Jeg har besøkt 4.000 skolebarn med boken, og de er veldig interessert. Filmen vil kunne åpne opp for gode samtaler. Alle familier har sine fortellinger, med besteforeldre. Og nå er det nye barn på flukt, fra andre kriger, og med sine historier å fortelle, sier Lunde.

Drabantbysvermeri

Maja Lundes barnebok er ikke eneste romanfilmatiseringen denne våren: Også Maria Navarro Skarangers debutroman «Alle utlendinger har lukka gardiner» har funnet veien til lerretet – i regi av Ingvild Søderlind.

Med en regissør oppvokst på Holmlia, og skuespillere som Karen Øye og «Skam»-kjenning Cengiz Al oppvokst i drabantbyen, er det blitt både en oppvekstskildring – og en kjærlighetserklæring til Groruddalen.

– Jeg tror miljøet er kjempe-gjenkjennelig for mange norske ungdommer, sier Søderlind, som har tatt med det hun likte best ved boken – livsgleden og poesien – inn i filmen med premiere 6. mars.

LES OGSÅ: De mest sette kinofilmene i Norge.

På vårmenyen på norske kinoer står også en uavhengig oppfølger av 1957-klassikeren «Fjols til fjells» – med Herbert Nordrum i rollen som barnebarnet til originalfilmens Poppe-karakter, spilt av selveste Leif Juster.

– Jeg er lang og hengslete, det hjelper, sier Nordrum om sin rolle. Unge Poppe prøver å ivareta gamle, norske påskefjellverdier i et terreng der «En pinne for landet» hjeller.

Fem dokumentarer, med til dels svært sterke temaer som anoreksi, demens, kunstig intelligens og konsekvensene av seksuelle overgrep mot barn, blir også å se på kinoene.

Fikk du med deg denne?

(©NTB)