Hun er på gigaturné, laget film om den, flydd sinnssykt mye privatfly (hun har to), blitt sammen med en amerikansk fotballspiller, stimulert økonomien til lokalsamfunnene hun har vært innom og nå har hun også gitt ut nytt album: THE TOURTURED POETS DEPARTMENT: THE ANTHOLOGY. Og det er langt.
Taylor Swift er helt sheriff! Hun gjorde country før det var kult, er i ferd med å få full kontroll på sine egne verker, og kan melde på hvem hun vil. For eksempel, Kim Kardashian og verdens minste mann a.k.a Matt Healy fra The 1975. Dette er tross alt verdens største, rikeste og mest innflytelsesrike artist, noensinne. Tro det eller ei.
Albumets første låt gjester en av albumets to gjester, Post Malone. "Fortnight" heter den. En ganske rolig åpning der de skrur på autopiloten for resten av albumet. For det blir ikke så mye mer spennende enn dette. Åpningen på tittelsporet høres ut som det skal ta seg mer opp, men det gjør det altså aldri. Kanskje med unntak av den mest oppsiktsvekkende og interessante tekstlinja på hele albumet: “We declared Charlie Puth should be a bigger artist”. Wow. Gåsehud.
Det er gjennomgående enkle låter med enkle melodier. "So long, London" kan kanskje regnes som et musikalsk høydepunkt på denne utgivelsen. Som hun selv sier i teksten: Hun er ikke noen Patti Smith. Swift forventer ikke mye av lytterne sine, - annet enn å kjenne til hennes helt passe interessante datinghistorie.
Swift er empowering på "I can do it with a broken heart", men når du er Taylor Swift kan du sikkert gjøre hva som helst, med eller uten et knust hjerte. Syng heller om privatflyene dine da og hvor masete det er at folk shamer deg for å fly mye! Og at du saksøker en 21-åring for å dokumenter Co2-avtrykket ditt på twitter! Det er iallfall ekte. 34-åringen synger om high school, six lane highways og ølsøl på bakken for å finne felles grunn med den gjennomsnittelige tenåringslytteren. Hvor ektefølt dette fremstår er diskutabelt.
Historiene hun forteller i låtene har vi tross alt hørt før. Hvor lenge kan denne adjektivfortelling-formelen opprettholdes? Hvor mange ekser kan man synge om? Hun er ærlig og sårbar, men sårbarheten til en pengemaskin oppleves ikke så troverdig sårbar når man vet at hun vet at dette har solgt bra før, og kommer til selge bra igjen.
Jeg har ikke samme problemer som denne superstjernen. Akkurat som jeg ikke synes like synd på Kjell Inge Røkke om han faller og slår seg på kneet på vei ut av privatflyet sitt, så synes jeg ikke synd på Taylor for at de tolv eksene hennes var dumme og teite. En milliardær sine observasjoner, betraktninger og opplevelses langt dummere og teitere.
For meg er ikke den emosjonelle dybden genuin, - ei heller eksisterende. Alle dater ikke rockestjerner eller fotballspillere og det begynner å bli lenge siden high school. Hvor finner Swift common ground med oss? Hun synger om å bruke en presskanne, men tror lytteren faktisk på Taylor lager sin egen kaffe? Skal fansen og Taylor komme nærmere hverandre må man rett og slett slutte å lytte til musikken hennes.
Det er en superstjernes tragedie at ens suksess vil distansere artist og fan for hvert eneste lytt. Vipps (!) - så har du strømmet deg bort fra dine fans, har mer penger enn du vet hva du skal gjøre med, og har andre ting i tankene enn det som måtte angå folk flest. Annet enn kjærlighetens forside og bakside, så klart.
