Slowdive pusler igjen med det elektroniske - på samme mesterlig vis som på deres nesten 30 år gamle "Pygmalion"
Alt er levende, alle drømmer står på spill. De flytende lagene med synth, som sammen med suget fra den effektive etterklangen fra de sanselige gitarguirlandene kobler seg elegant til de nedtonede vokalstrofene. Shoegazer-sjangeren har aldri vært sterkere representert enn her på det nærmest elektroniske åpningssporet «Shanty» og på resten av Slowdives nye, utmerkede album "Everything Is Alive"
Shoegazer-sjangeren ble navngitt tidlig på nittitallet fordi musikerne fra band som Ride, My Bloody Valentine, Pale Saints og Slowdive sto og så ned på skolissene deres når de spilte live. Den ene er å bruke riktige effektpedaler og stemminger, men som få mestere skriver shoegaze-legendene også noen minneverdige og langvarige låter som hever nivået til det guddommelige. Slowdives overraskende selvtitulerte comeback-album fra 2017 etter en 22-års pause var et fullstendig bevis på hvordan det perfekte shoegazer-albumet skulle settes sammen.
Everything Is Alive er dedikert til gitaristen og sangeren Rachel Goswells mor og faren til trommeslageren Simon Scott, som begge døde i 2020. Det er en skygge som henger tungt over albumet, men som også er vakker og forløsende på samme tid. Instrumentalen «Prayer Remembered» går med langsomme skritt og føles som en salme som er både varm og salvende. Gitarist, sanger og låtskriver Neil Halstead har også uttalt at det ikke føles riktig å lage et mørkt album på grunn av omstendighetene.
Bandet virker gjennom hele albumet å være søkende i uttrykket sitt, hvor det er rom for håp og livet som venter. Den drømmende balladen «Andalusia Plays» oser av melankoli og utfolder seg som en hellig salme, med bandet som går mot lyset mens en hviskende Neil Halstead forkynner ”The sun's coming up/And I see you smiling/I dream like a butterfly/Prayers of Saint Christopher/Travellers and stones/And ghosts on the river”.
Den første singelen "Kisses" er et berusende up-tempo popnummer med Goswell og Halsteads uimotståelige og engleaktige vokal, en sang hvis forførende refreng bringer tankene til "Star Roving" fra forrige album. På den pulserende og nesten gotiske «Chained to a Cloud» svever bandet sfærisk gjennom et hav av elektroniske strømmer, der den spøkelsesaktige vokalen blandes fullstendig i bakgrunnen.Den himmelske albumlukke
«The Slab» piskes frem av Simon Scotts kraftige beat på trommene, mens synther og gitarvignetter veves inn og ut av hverandre i et stort flimrende lydbilde. Slowdive er mer enn levende på Everything Is Alive. Bandet har gjort et utmerket grep som matcher forgjengeren med et uttrykk som er mer utfordrende. Som lytter må du gi albumet tid til å føle alle lagene i musikken. Slowdive har nok en gang gitt shoegazer-sjangeren en ny livline som er umulig å gi slipp på.
