Påtatt særhet ødela for melodiene

Mac DeMarco
Arena, Roskilde Festival
Konsert | 01.07.2016

Den 26 år gamle canadiske singer/songwriteren Mac DeMarco gjestet Roskilde Festivals Arena-scene tidlig fredag aften. Konsertens publikum besto for det meste av tenåringer og unge voksne, men en rekke middelaldrende festivalgjester hadde også sneket seg inn i mengden. Dog var det primært den yngre delen av publikum det ble leflet mest for under DeMarcos opptreden. Sammen med sitt band leverte han et smilende, frekk og fjollete konsertopplevelse. Oppsummert ble konserten dessverre en triviell oppvisning i DeMarcos indiepop-låtskriving på grunn av hans ekstremt påtatte særhet og hipster-sensibilitet.

Konsertens låtliste kunne by på velkjente sanger fra DeMarcos katalog, som for eksempel den John Lennon-aktige komposisjonen No Other Heart, den avslappede slacker-melodien Another One og den meget catchy indiepoplåten Salad Days. DeMarco og bandet han hadde tatt med seg til Roskilde Festival spilte noenlunde kompetent og levende, men konsertens melodier ble konstant overskygget av DeMarcos eksentriske outsider-personlighet, som hele tiden truet med å stå i veien for nytelsen av indiepoplåtenes eleganse. Det var ofte snakk om platte gimmicks, som hørte mer hjemme i en uhøytidelig skoleopptreden snarere enn på en profesjonell poprockkonsert.

Som låtskriver har DeMarco helt sikkert et talent for å komponere skeive, merkverdige og humoristiske melodier, som henvender seg direkte til unge hipstere med en forkjærlighet for myk og ukomplisert indiepop. Stilen er en musikalsk blanding mellom jangly indiepop a la The Smiths og mer støyende poprock. Dersom Harry Nilsson hadde vært frontmann i et slackerinspirert band på 90-tallet, så ville det låte noenlunde som DeMarco.

Under en konsert med DeMarco er dessverre vanskelig å ta ham alvorlig som musiker, sangskriver og sanger, når hans bevisste plattheter virker til å bli prioritert høyere enn den disiplinerte musikalske substansen. Publikum var tilsynelatende likeglade: «Ha, så morsomt», ble det sagt da DeMarco iførte seg solbriller, eller når han danset poserende med rumpa foran det fremmøtte publikum i teltet. Det smale musikalske feltet som DeMarco og hans band beveger seg innenfor kunne heller ikke kompensere for den påtatte slacker-persona. Mindre tull og mer disiplin ville kledd låtskrivingen hans live. Konserten beviste sånn sett at DeMarco heller burde fokusere på å skrive sterkere melodier.

[Arkivbilde]